Det er faktisk sant!
Når man minst venter det ordner det seg.
Og FOR en herlig følelse!!
Jeg får lyst å sende takkekort til heksa som startet det hele men.....det jeg skriver her kommer sikkert videre.
Så.....TAKK!
TUSEN TAKK faktisk :D
For hadde det ikke vært for et menneske som ønsket å knuse meg og som gjorde livet mitt til et sant h*****e, hadde jeg ikke vært der jeg er i dag!
Kanskje det virket som om jeg flyktet med halen mellom beina, men egentlig tok jeg bare ansvar og gjorde livet SÅ mye bedre for meg selv.
Hadde jo ikke visst at det kunne bli så bra som dette men det ble det.
Underlig hvordan noe som i ene øyeblikket er krise, i neste øyeblikk er helt topp.
Så da kan man jo tillate seg å være lykkelig.
Liker.
Jobb ordner seg også, litt mer jobb i alle fall.
Man får plutselig tilbud fra vettuge mennesker som man bare ikke kan takke nei til.
For selv om jeg er student må det klinge noen ekstra kroner i kassen, i alle fall hvis man skal drive eeeenda mer med hest!
For det er jo ikke umulig.
Når man får gode tilbud fra den kanten også.
I overkant spennende når dere ikke vet helt hva det dreier seg om?
Mooaaahaaahaaaa!
Forteller nok etterhvert.
Men....noen ting skal spares som gode konfektbiter.
Bittesmå hemmeligheter som jeg skal skryte meg ihjel over når tiden er inne.
Eller ikke bittesmå da, for hester er ganske store.
Og stedet der jeg skal jobbe er ganske stort.
Så alt er relativt.
Nå tar jeg straks på meg pandalooken og kjører kidsa til skolen.
Deretter er det å ta fatt på dagen.
Har mye å se frem til, oh joy!
Kanskje jeg fysisk skulle sende et takkekort likevel?
Om jeg merker det "Heksa på *******" kommer det nok frem!
Skulle likt å være flue på veggen da...
Ha en hærlig dag!
Hårfarge.... Et evig problem.
Roten til alt ondt. Og godt.
For når hårfargen er bra.....DA er alt bra.
Når hårfargen er dårlig....ja....da....
Dere skjønner sikkert hva jeg mener.
Eller ikke.
Noen skjønner det garantert.
Nå er jeg blond igjen. Ganske så blond også om jeg må si det selv.
Skal jo på ferie i karibien og da bør man vel være blond.
Trøster jeg meg selv med.
Skulle bare bli noen striper...
Og jeg skulle såklart fikse det selv (sorry Inger Astrid).
Og det gjorde jeg til gangs.
Men sist jeg ble helt blond var det nok verre... (sorry Inger Astrid)..
For da stortutet kidsa da jeg kom hjem og min far så ut som om han hadde sett et spøkelse da han så meg.
I dag var det ingen som reagerte.
Så da er det nok ikke så aller verst.
Utålmodigheten lenge leve, alt sånt skulle helst vært gjort i går.
Da nytter det jo ikke å vente til i morgen.
Og få en proff til å fikse det.
Jeg går i fella, gang på gang.
Så nå drar jeg snart avgårde altså, som blond.
Håper dermed å slippe unna med mye.
Kan VÆRE blond også da. Ikke bare SE blond ut.
Digg.
Skal fikse negler i dag også.
Da blir jeg blond og får støpte negler.
MÅ jo bli bra.
Kan være en sånn litt fjongere utgave av meg selv i to uker.
Droppe ullundertøy og pandalook.
Pynte meg.
Hjelp!
Vet ikke om jeg kan det lenger.
Går for det meste i stallklær, treningstøy eller altfor avslappet kledd hjemme...
Må frem med litt bling også da.
Leke Hollywoodfrue på tur.
Gleder meg....og gruer meg...
Kan jo gå begge veier når jeg plutselig skal stæsje meg opp.
Kan bli for mye..
Men det enkle er ofte det beste....sååeeeehhh.
Jaja, den som lever får se, uansett skal jeg NYTE.
Skal ha med meg alle ordene mine.
Sol, varme, godt selskap, blondt hår og ord.
Jeg lover å gni det inn etterpå.
Kanskje til og med et bilde av brunfargen.
Bikinibilder blir det derimot ikke for alle mine forsetter om å se bra ut i bikini falt i fisk.
Jeg greide det ikke.
Men....whatever...
Flesket skal brunes uansett.
Åååååh, reisefeber....
Ha en kald dag!!
