Mennesker til inspirasjon

Jeg innrømmer at jeg er en person som lett irriterer meg.....over ting....og over mennesker...
Og det skal jeg skrive mer om men ikke akkurat nå.
Nå skal jeg heller skrive om de herlige menneskene man plutselig møter der ute som er helt nye i livet, mennesker man kjente for lenge siden, mennesker man alltid har kjent som man har kontakt med til og fra, mennesker som er i livet alltid og som betyr mye, og mennesker man kanskje bare har møtt noen få ganger men som man vet alltid vil være en stor og viktig del av livet.
Jeg har fått så positiv respons fra lesere av bloggen at jeg blir helt satt ut. Mennesker jeg bare har vært på hils med men som kommer og sier de liker bloggen min og leser hver dag. Som kjenner seg igjen i mine gale tanker og min lille rare verden. De finnes! Og herregud, DET føles godt! Jeg er ikke alene og jeg er sååå glad for det!
I tillegg kommer tilbakemeldinger fra de jeg er så glade i og som er viktige i livet mitt. Takk.
Når min kjære humrer og ler av et innlegg jeg har skrevet blir jeg varm og glad.
Og det gjelder jo ikke bare bloggen men kontakt på facebook også for eksempel. Kontakt man tar opp igjen med barneskolevenner som man egentlig ikke kjenner lenger men som man plutselig har helt lik humor som og som man på mange måter blir bedre kjent med som voksen enn man gjorde som barn. Jeg kan le meg ihjel av noen av dem som man får en helt egen måte å kommunisere med via nett. Som deler av humoren sin og som gir mye latter og glede bare med små kommentarer.
Å være på sosiale nettforum og å blogge gir en helt enorm sosial kontakt, nye bekjentskaper og mange herlige tilbakemeldinger fra mennesker overalt. Det skal såklart ikke erstatte normalt sosialt nettverk men hvorfor ikke være et fantastisk tillegg??
I dag fikk jeg skryt for bildene mine tatt av fotograf Elisabeth Hatland (som jeg skal skrive mer om senere også) av en kunde på jobben som hadde sett dem på facebook profilen til en felles venn. Og hun tok seg tid til å stoppe opp og fortelle at hun likte dem. SÅNT liker jeg, det burde alle gjøre mer av.
Tørre å stoppe opp og gi tilbakemelding til folk når man liker noe de gjør. Det er jo ikke farlig. De fleste blir bare kjempeglade og hvis ikke.....hva har man egentlig tapt?
Jeg ga bort en klem i dag til en som jeg egentlig ikke kjenner så godt men som har gitt meg så mye gjennom små meldinger pga bloggen. DET var en god klem det!
Gi glede, gi klemmer, gi tilbakemeldinger og se hva du får.....sannsynligvis DOBBELT så mye tilbake :)
Jeg liker bloggverden jeg. Inspirasjonen fikk jeg også av en fb venn som jeg ikke kjenner så godt men som kommenterte at statusene mine stadig fikk henne til å le og at hun likte dem. Likte de rare tankene mine. Og jeg liker at noen ser at jeg har rare tanker og at de faktisk liker dem for det beviser jo for meg at det er så mange der ute med like rare tanker. Jeg er bare sånn som uttrykker dem skriftlig og gjennom det kan jeg dele så mye med andre.
Alt må ikke være perfekt. Jeg tør å si at jeg ikke er det. Og se hva jeg får tilbake! GLEDE i massevis!
TUSEN TAKK!

Et sunt ideal

Jadda tenker dere nå, så lenge varte det! NÅ er hun blitt som de gale tynne bloggerne og her kommer bildene av salatbladene hun skal spise til kvelds, OG bikinibilder!
Men neida. Jeg kan trøste dere med at jeg straks skal spise litt bacon så det er ingen fare sånn helt med det første.
Men jeg leste at det er så leit at bloggerne fremstår som sunne idealer men egentlig ser ut som.....ja......tynne tynne litt skrale mennesker. Og dermed ikke så veldig sunne.
I følge alle mål er nok jeg litt småfeit. Tjukk og god. Lettere korpulent. Lubben. Rund. Blubbete. Ja ja ja, kjært barn har mange navn.
Og JA jeg skulle gjerne vært tynnere og mer veltrent! Men da må man jo jobbe for det og det skal jeg få tid til etterhvert, bare slapp helt av.
Poenget er at jeg mye heller vil se sånn ut

enn sånn:

Men det jo bare min mening da når det gjelder hva som ser sunt ut og ikke. Så hvordan stiller jeg meg som ideal da?? Jeg VIL være slank og sunn, men ikke for tynn og se usunn ut. Men jeg ER litt småfeit og liker å klage over det. Så? Svaret blir?

Fåglarna vet! Smaken er jo som baken.

Jeg trener altså pilates 3 timer i uka og driver med hest og stallarbeid så jeg synes egentlig jeg burde vært slank og flott jeg da. Jeg spiser sjelden sjokolade og potetgull og drikker ikke brus med sukker heller. Men kroppen min VIL visst være litt blubbete, den sier jo fra gang på gang og eser ut bare jeg ser på mat. Så jeg må vel bare leve med det. En sunn lubben kropp er bedre enn en.....sånn som over her. Min mening igjen.

Men nå skal jo altså ikke dette handle om bikinibilder, i alle fall ikke mine egne. Har jo faktisk allerede to innlegg som inneholder andres bikinikropper men vet liksom ikke om det teller. De bildene har jo allerede florert i media så det er vel ingen som bryr seg. Og tror vel ikke avisene skriker over seg av glede om jeg legger til bilder av meg selv heller nå som vi har etablert det fakta at jeg er litt lubben. I forhold til alle sånne bmi tester og sånn i alle fall. Jeg har nok helt sikkert ikke nok muskler og liten nok fettprosent heller. Nuvel. Whatever. Som jeg liker å si når jeg ikke vet hva annet jeg kan komme med.

Bortsett fra at tjokkiser er lykkeligere. Eh.....

Baconet roper!

Vi fleskes!

Svimeline..

Burde vel egentlig strengt tatt vært navnet på bloggen men jeg var så redd for å bli en pine at da ble det linepine istedenfor svimeline... Jeg kan nok være en pine, ganske ofte til og med, men like mye en svime. Kanskje mer det siste. Forhåpentligvis da. Og det går mest utover meg selv men av og til andre også dessverre.
For jeg går ut av huset, låser døra, setter meg i bilen.....og så ligger bilnøkkelen igjen inne. Jeg reiser til stallen for tredje uke på rad......uten å ta med meg ridehanskene til Linda, som fortsatt ligger i en annen jakke enn den jeg vanligvis bruker. Jeg glemmer at det er turdag på skolen og legger derfor ikke sitteunderlag og klær etter vær i sekken. Jeg finner bursdagskort og rekker å tenke "ååååå så koselig" før jeg ser at det var jo i går den bursdagen var. Jeg lager middag og lar steikeovnen stå på en time ekstra bare for å være sikker på at strømleverandørene i alle fall ikke går i minus på oss. Jeg dra på jobb uten avtaleboken min og husker ikke hvem som kommer når, setter opp nye timer som jeg så glemmer å skrive i boken når jeg kommer hjem og dermed lever jeg i et evig surr. Som oftest går det bra. Men noen ganger ikke. Og det er jo de gangene som er kjipe. Og det er jo der jeg svimer det til for andre. Når de må lide for at jeg glemmer avtaleboken for eksempel. Eller når jeg avtaler to ting på en gang fordi jeg har hukommelse som en sil. Og så må jeg avlyse, flytte på, omrokkere og så videre og så videre. Dette gjelder ikke bare jobb men privat også altså. Hvis venninner helst ikke vil stå frem og innrømme at jeg roter til avtaler litt for ofte kan de bare skrive anonymt under her, det er helt ok. Jeg ville skrevet noe selv hvis jeg var dere. Men det er jo ingen vits i at jeg er anonym under her for så svimete er jeg vel ikke.
Eller jo egentlig. I går skulle jeg klikke på en knapp som gjorde at jeg skulle følge en annen blogg. Og så endte jeg med å trykke på noe som gjorde at jeg nå faktisk følger MIN EGEN blogg istede. Svimeline. Kult at alle kan se at jeg digger min egen blogg så mye at jeg faktisk har registrert meg som følger. Og jeg får ikke fjernet det heller.
En gang virket ikke radioen i bilen og som den svima jeg er trykket jeg såklart på absolutt ALLE knapper som kan trykkes på, vridde, skrudde og herjet på alt som tenkes kan. Fortvilet kom jeg hjem etter en times kjøretur uten radio og klaget min nød hvorpå min kjære bare gikk ut og skrudde antennen på igjen. Jeg hadde jo vasket bilen på veien og ikke gjort det såklart. Etterpå måtte jo alt stilles på nytt for etter mine knappeherjinger virket ikke noenting lenger. Svime.....joda....!
På skolen svimer jeg også. Til forrige forelesning hadde jeg lest et laaaangt møkk kjedelig dikt, gjort ordnetlig research på nettet, tatt notater og var sååååå stolt av meg selv for at jeg var så godt forberedt. Det viste seg jo såklart at det var til i dag vi hadde det diktet. Så jeg var like uforberedt som alltid og novellen vi skulle gjennomgå hadde jeg jo ikke lest.
Kanskje dette er et innlegg jeg bør slette før jeg begynner å søke jobber etter studiene. Jeg kan jo ikke fremstå som svimline da kanskje. I en sånn sammenheng virker det kanskje mer frustrerende og irriterende enn sjarmerende. Eller hva?
Jeg kan jo bare prøve å skjerpe meg også, gjøre færre ting på en gang feks. Konsentrere meg om en ting om gangen. Mulig det funker.
Hjernen min funker i alle fall ikke alltid som den skal - ergo - svimeline.
Nå går jeg og henter iphonen min som ligger i bilen. Jeg glemte den nemlig der da jeg gikk inn.
Vi svimes!

Drømmer....(evt rett og slett mareritt!!)..

Jeg har en tendens til å leve et helt eget lite (altfor stort og fælt egentlig) liv om natten og jeg våkner helt utslitt rett og slett, digg! For jeg drømmer.....og drømmer.....og drømmer....de sykeste ting!
Kanskje jeg ikke bør gå inn på hva jeg drømmer for der kommer den der lurende faren med menn i hvite frakker inn igjen, jeg kan jo ikke være helt frisk... Blir litt redd meg selv faktisk!
Men jeg kjører ofte bil i drømmene (marerittene) mine. Og som oftest vet jeg enten ikke hvor jeg skal, det er glatt og jeg bare sklir eller jeg klarer ikke å bremse når jeg må. Herlig følelse.
Og jeg blir ofte jaget av slemme mennesker, evt jeg jager noen og prøver gjerne å slå dem ihjel. Ja det var sånt jeg ikke skulle fortelle men er det rart man våkner like lite uthvilt på morgenen som man var da man la seg?? Å leve et liv som elendig sjåfør/morder/gal person er ikke bare bare, det kan jeg bare fortelle med en gang!!
Og ikke nok med det......hvis jeg våkner midt i drømmen og så sovner igjen fortsetter jeg bare å drømme!! Blir drittsur altså for jeg vil jo helst bare sove uten! Så nå tror jeg bare at jeg må slutte å sove for jeg orker ikke det skumle livet jeg lever om natten.
Mulig jeg kan slå opp i alskens drømmebøker og tyde de gale drømmene mine men jeg gidder ikke. For det stemmer aldri likevel, jeg har prøvd.
Får prøve meg på fem kopper kaffe på rappen for å overleve dagen og så holder jeg meg fra nå av rett og slett våken for jeg gidder ikke flere mareritt.
Jeg - som er det trøtteste mennesket jeg vet om. Dette kan bli gøy.
Vi snorkes......ikke!

Ja takk!

Jeg takker herved ja til å våkne og se sånn ut i morgen. Kroppen altså. Ikke nødvendigvis så store pupper men resten er helt ok.

På forhånd tusen takk.

Skumle e'er og annet innhold..

Grunnen til at jeg kom til å tenke spesielt mye på innholdet i ting og mat akkurat i dag var fordi jeg fant en lypsyl med deilig jordbærsmak i vaskemaskinen... Den hadde nok sannsynligvis ligget i en lomme og vært med på en hel vaskerunde og jeg fant den liggende så fornøyd atte i døren på vaskemaskinen. Like hel. Like brukbar. Og like god på smak bortsett fra litt vaskepulversmak sånn med engang da. Og jeg bruker den jeg. Og jeg vet i grunnen ikke hva som er mest skremmende... At jeg bruker den fortsatt eller at den overlevde en hel vask..?? For det MÅ jo tilsi at den har en hel haug tilsetningsstoffer som ikke er så bra?? Ellers er bare lokket supergod patent og derfor heeeeelt vanntett men DET tror jeg egentlig ikke.
Og da jeg satt og funderte over dette kom jeg til å tenke på mat, drikke og alt annet vi propper i oss. Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg aaaaaldri drikker pepsi max og aaaaaldri spiser smågodt og at jeg lager aaaaalt fra bunnen av selv. Da kan jeg likegodt si at jeg vasker klærne mine i bekken på en stein også, like sannsynlig. Samtidig blir jeg da som disse perfekte bloggerne som jeg ikke vil være som så da får jeg heller innrømme at jeg drikker brus med skumle sukkererstatningsprodukter i... Og jeg lager ikke all mat fra bunnen.
Jeg VET at det er mest sunt å spise ren mat. Jeg VEEEEEET det. Men jeg er lat. Og orker ikke tenke så mye på det. Annet enn når samvittigheten og heksa skriker da. Og spesielt når de skriker at jeg er en dårlig mor som lar kidsa drikke sånn ekkel skummel brus og ikke lager all mat fra bunnen av. Innimellom gjør jeg det altså. Og vi drikker ikke brus hver dag, langt i fra. Vi er i det hele tatt ganske avslappet til alt sånt og dermed blir det lite fokus på det hjemme. Ungene bryr seg ikke om godteri og de drikker gjerne vann eller melk. Melk er jo av og til heller ikke sunt skal vi tro de som har peiling. Men bare av og til da.
Er jo det som er så vanskelig! Hvor skal man sette grensene og hva skal man tro og følge? Alle de evige nye tipsene eller sin egen sunne fornuft?
Jeg har tenkt å kjøpe Kari Jaquessons bok Ketsjup er helt ålreit (eller noe sånt..). Den høres bra ut. Bortsett fra at som norskstudent skjærer det meg i hjertet at det skrives ketSJup.... Uuuuff...!! KETCHUP heter det! Bare så det er sagt. VET at alt er lov i språket nå meeeeeen.....jeg klarer ikke...!! Men jeg skal klare å overse det og jeg skal gi boken en sjanse for jeg vil jo gjerne gi barna mine en enda sunnere oppvekst.
Altså, vi spiser grønnsaker og favoritten til minstemann er laks så vi er ikke helt burgerfamilie altså. Bare sånn i tilfelle noen fikk lyst til å slå alarm eller noe.
Men.....litt bedre kan det vel alltid bli - bare det IKKE går over i hysteri, DET orker jeg ikke.
Tar meg en koppe kaffe jeg da.....MED sukketter.....!
Bon appetit hvis dere spiser - håper dere ikke fikk maten i halsen!

Den onde heksen i hodet mitt

Jada jeg vet jeg høres (er??) gal ut men det er sikkert mange fler der ute som har en sånn gal heks i hodet og jeg tror dere kjenner henne igjen når jeg begynner å fortelle.
Grunnen til at jeg i det hele tatt tenkte på det i dag var faktisk at jeg så meg i speilet på badet og pga det veldig lange store blågrønne (gått litt over i grønntoner i dag ja) håret mitt så jeg rett og slett ut som en heks. Og heksen i hodet lo godt og fortalte meg hvor dum jeg var som gjorde det der med håret mitt i går. Dumme dumme meg. Og dermed stod jeg der og følte meg dum og hadde mest lyst til å skru tiden tilbake til i går og IKKE gjøre noe med håret mitt som jeg i grunnen var helt fornøyd med i utgangspunktet.
Men heksen gir seg ikke hun altså, dumma! Så hun gjør at jeg føler meg dum og får meg til å grue meg til å gå på forelesning i morgen for der må jeg jo sitte med det blågrønne håret mitt. Og jeg kan jo ikke akkurat be om å få reise meg og forklare hvorfor jeg har sånt hår heller da, det må jeg jo anta at de andre bare spekulerer i. For heksen er veldig god til å få meg til å tro at andre virkelig bruker tid til å spekulere på sånt. Men de gjør det sikkert ikke for de har vel nok med seg selv. Det sier den fornuftige delen men dessverre er det sånn at i mitt hode vinner heksen alltid. Hun burde skremmes til stillhet men det ER vanskelig å skremme en heks, DET vet jo alle.
Hun styrer nok samvittigheten min også med sine krokete heksehender. For den maler og jobber konstant i hodet mitt med sånn skrikende skrapende heksestemme. Jeg er litt for dum, jeg er litt for tjukk, jeg er ikke flink nok, jeg er lat, jeg gjør for lite hjemme, jeg er en dårlig kone, en dårlig mamma, jeg er sur, jeg er kjedelig, jeg trener for lite og spiser for mye, jeg liker pizza for godt og burde heller spise kylling, jeg er ikke snill nok, jeg er.......ja alt mulig dumt egentlig.
Hvis noen er sur eller sint på meg er det min feil. Hvis jeg har sagt eller gjort noe jeg ikke helt vet om men som jeg TROR har gjort noen andre sint eller sur er det også min feil. Alt dumt er min feil og samvittigheten min er svart ofte uten at jeg vet helt hvorfor.
Hvor i hule krampe er fornuften oppe i alt dette??
Jada, jeg er litt lat for jeg liker å gjøre alt annet enn husarbeid for eksempel. Jeg sitter heller her og skriver blogg enn å vaske badet. Heksen ler høyt for da har hun jo fått det som hun vil. Og når jeg ser inn på badet etterpå får deg dritdårlig samvittighet. Men vasker jeg det da? Neeeeeh, sikkert ikke.
Neste spørsmål er jo om det er lurt å dele sånne tanker for hvis absolutt ingen kjenner seg igjen kan det jo være at jeg bare ER helt kokko og at neste som banker på døren er menn i hvite frakker.
Så kanskje jeg burde blogge mer om rosa ting og mindre om hekser og sånn. Eller hva??
Evt bare slutte å ha dårlig samvittighet for alt så ordner det seg av seg selv. Lettere sagt enn gjort muligens men verdt et forsøk.
Og i morgen skal jeg gå på forelsning med hodet (med det blågrønne håret på) hevet for det er sikkert ingen som bryr seg uansett. Bortsett fra heksen da....

GOD SØNDAG!

Gamle damer og blått hår

Det er ikke lett å være gammel dame OG ha blått hår. Jeg vet jo at gamle damer ofte har det men jeg pleeeeeier jo ikke det. Men i dag har jeg det altså.
Jeg bruker vanligvis en Wella Silver Fresh toning med nr 8/81 og det funker så det suser, alt gult skjær forsvinner. I dag brukte en bittelitt annen med nr 7/19 og det funket ikke for å si det sånn. Håret ble blått og litt grått. Det grå er helt ok og litt kult i grunnen men det blå er litt vel.....eh.....tja.....stygt.
Enhver frisør vil nok riste på hodet og tenke at herreguuuuud de to der er jo sååååå forskjellige, skjønte hun ikke det?? Men for meg er 7 og 8 helt i nærheten av hverandre og all logikk i mitt hode vil si at resultatet vil bli sånn nooooooenlunde likt i alle fall.
At jeg har en forhistorie med så mange hårkriser at de ikke lenger kan telles burde jo sånn sett gitt meg en pekepinn om at det ikke ville være lurt å bruke en annen toner enn jeg pleier men der kommer den blonde delen av meg inn og den vil bare ikke høre! Den snakker så høyt at den glupe delen ikke kommer til og før jeg vet ordet av det er det gjort og krisen er et faktum. Sånn er det og sånn blir det. Og jeg må visst bare lære meg å leve med det. Et tegn på at jeg faktisk har gjort det er jo at jeg bare trakk på skuldrene og sa "jaja" da jeg så det grusefulle resultatet. Jeg prøvde til og med å innbille meg selv at det var ganske fint og dro modig avgårde på hockeykamp. Men....der....i en hall FULL av mennesker var det plutselig den smarte delen av meg som overtok og snakket høyest. Og den sa at jeg virkelig så forferdelig ut med blått hår hvorpå den fikk meg til å gå til et vindu og ta et bilde av det blå håret for å bevise det for den andre delen som ikke brydde seg. DA begynte plutselig den delen også å bry seg og det ble krise likevel.
Dermed måtte jeg dra hjem midt i andre periode og frenestisk prøve å vaske håret fem-seks ganger i håp om at det skal bli bedre. Ellers blir det sånn turban eller noe til det er gått bort. Hvis det går bort da. Her skulle jeg gjerne hatt et råd fra en frisør men jeg tør ikke be om det for det er jo det samme som å innrømme at....ooooops I did it....AGAIN!
Kidsa har prøvd å trøste meg med å si at selv om det ikke akkurat er pent så er det jo ikke direkte stygt heller. Men når de flirer sånn litt høyt samtidig så tror jeg egentlig ikke på det altså, ærlig talt.
Nå skal vi snart spise middag på Salt&Pepper for å feire svigermors bursdag og jeg må jobbe med å lage meg en presentabel turban. Så jeg bør nok avslutte her.
Legger ved et bilde av hår FØR blått og et ETTER blått. Døm selv.
Vi farges!

Rosa ponny til Anett!

Jeg er faktisk blitt en så utrolig populær blogger at jeg har fått forespørsel om å legge inn en rosa ponny fordi det hadde passet inn og da gjør jeg såklart det. Jeg har jo en ponny (eller hest da) og den er ikke rosa men veldig pen :) Verdens peneste hest såklart. Verdens vakreste snilleste Ninett. Så jeg kan altså skilte med at jeg  faktisk LIKER hestelukt! Jeg liker egentlig ikke å lukte som en hest men jeg liker at det lukter hest i stallen. Jeg liker hestemøkk også, liker å spa møkk og liker å leve i min egen lille hestemøkkverden mens jeg er i stallen. Ingen ting er mer avslappende, tro det eller ei. Kan jo være man bare rett og slett blir litt dopa av lukten, hva vet jeg. Burde kanskje få noen til å forske litt på akkurat det.
Vel, her kommer den rosa ponnyen (eller noe som ligner i alle fall) og så kommer det nok et innlegg til litt senere om blått hår.
Vi knegges!

Sutrete fotballfruer!

Buhuuuu journalistene plager meg, buuuhuuu de sier jeg er for tynn og ser syk ut (jaaaaaa men du gjøøøør jo det!!), buuuhuuuuu de som skriver på siden min er så slemme mot meg, buuuuhuuuu hvorfor kunne jeg ikke vært A-kjendis og sammen med Aksel Hennie sånn tom Tone er......!! Bu fuckin' hu!
Den siste der diktet jeg kanskje bare selv asså, sorry. Men de andre er sanne, helt som i den fulle og hele sannhet. De skriver blogger og legger ut aaaalt om seg selv og så gråter de sine bitre tårer når noen reagerer på det de skriver eller bilder de legger ut.
Ergo (Erasmus Montanus) MÅ jo jeg kunne glede meg til jeg blir poppis-blogger for daaaaa kan jeg sutre og klage. Enn så lenge må jeg liksom bruke alle kreftene mine på å være blid og glad og morsom og alt sånt mens når jeg er blitt kjent kan jeg sutre og grine og klage over alle de slemme menneskene som leser bloggen min! Guuu så gøy!! La den dagen komme litt brennkvikt sier bare jeg!
Men altså, sånn helt seriøst.... (eller helt og helt, alt er jo relativt)....
Det er jo sånn at legger du deg klar for hogg så er det alltid noen som vil hogge, det er livet. Jeg er superdårlig til å tåle kritikk og at noen blir sinte eller sure på meg så jeg burde kanskje ha mer forståelse for disse stakkars bloggerne (haha) MEN hvis du gir hele deg selv så må du kanskje regne med det? Folk har meninger om ALT, deal with it!!
Og selv om man påstår at man er bare naturlig tynn og sunn og så legger ut bilder som kunne vært tatt av en pasient innlagt for spiseforstyrrelser (bare sammenlign og se selv, dere skjønner sikkert hva jeg mener!!) så kan man baaaaaare ikke sutre etterpå!! Og når noen da støtter opp og sier at i Norge er det ikke lov å være slank og trent sånn som det er i Hollywood så tenker bare jeg at iq'en til vedkommende må være rimelig lav. Sammenligne Norge og Hollywood? Det er som da Mariah Carey sa hun var misunnelig fordi barn i Afrika var så tynne!! I Hollywood er de jo ikke sunne når de spiser to bunter brokkoli og drikker fem liter vann pr dag for å holde seg i "form".. DET er IKKE sunt....
Er man naturlig tynn ser man jo ikke nødvendigvis syk ut! Naturlig tynne mennesker ser vanlig friske og sunne ut selv om de er tynne, DET er forskjellen. Men noen skjønner ikke sånt så dere er jammen heldige som har meg som kan forklare dere alt dette. Sånne viktige ting. Livets realiteter.
Jeg er ikke tynn og jeg er ikke tjukk (litt i hodet men sånn er det bare). Jeg vil alltid helst være litt tynnere enn jeg er, men helst aldri tjukkere. Tjokkis-Line.....neeeeeeh, høres ikke bra ut.
Kos dere med fredagsmaten alle mine hundretusen lesere, I LOVE YOU ALL!

Jeg nailet det!

Jeg er altså som vi har fastslått ikke fotballfrue og ikke tynnest og ikke rik (det siste der har jeg forresten glemt å fortelle - holy shit!!) men jeg ER - as of today - godkjent negldesigner fra NeglAkademiet!! Juhu og jiha!
Så nå kan jeg i det minste lage pene negler på de som ER fotballfruer og tynne og rike, oh happy day!
Eller bare på helt vanlige mennesker for jeg diskriminerer jo selvsagt ingen. Hvis du er helt vanlig kan jeg også støpe negler på deg. Hvis du er tjukk. Eller fattig (men du må nesten betale da, sorry). Eller hvis du er en ordentlig rosablogger, til og med da kan jeg gjøre det for deg.
MEN jeg foretrekker å legge Shellac - GET SHELLACED som jeg liker å si :D
Det er en hybridneglelakk laget av gele som holder i MINST 14 dager og da mener jeg at den ser akkurat like pen ut i.....nettopp 14 dager!! Kan legge i fransk manikyr eller kule farger, bare å ta kontakt!
Yesssss, så da fikk jeg sagt det også! Overlevde altså negeleksamen takket være min fantastiske neglemodell Marlene som psyket meg opp på den TO timer lange kjøreturen til Oslo i morges, FOR en kø! Jeg psyket meg ned og prøvde alle de en milliard unnskyldningene jeg hadde for å droppe det mens jeg prøvde å mane oss til å komme for sent (hvilket vi nesten gjorde pga køen) mens hun psyket og psyket og psyket meg opp, hun må jo ha vært helt utslitt stakkars! Jeg takket henne forøvrig med to rundstykker og en baconost til lunsj da så jeg fikk jo gjort opp for meg.....eh neida, hun kan vente seg en premie, helt sant!! Nye negler kanskje?? Nei......det har hun jo :D
Men altså.....hadde det ikke vært for henne hadde pingla i meg gitt opp før hun hadde prøvd engang! Ikke hadde jeg fått forberedt meg godt nok, ikke lest nok, ikke støpt nok negler, ikke tenkt nok på det, ikke ikke ikke.... Tenke positivt?? MY ASS!
SÅ altså....jeg som gjorde det jeg kunne for å feige ut og forventet at jeg skulle stryke - NAILET det!! Muligens ikke med nok glans (fikk trekk for mangel på det) men likevel....JEG KLARTE det!
Hva er det med det der forbaska "flink pike" syndromet som slår inn for fullt HVER gang jeg skal noe?? Hva er det med den gale heksa i hodet  mitt som forteller meg at jeg ikke kan noeeeeeeeenting?? FOR JEG KAN! HVIS JEG VIL! OG JEG VIL! Men jeg tør ikke tro det...!!
Fra nå av skal jeg TRO det også for tro kan flytte fjell har jeg hørt (der skrev jeg egentlig først tor men jeg vet rett og slett ikke om tor kan flytte fjell så da blir det liksom litt feil).
Nå er det altså fritt frem for å get shellaced (eller nailed da) fordi JEG kan!! Tenk det'a!! JEG kan og det blir såååå bra!
Sjekk ut www.cnd.com for mer info og KONTAKT meg :D
Her fikk jeg jaggu solgt meg inn litt også, ikke verst! Må jo nesten det når jeg hadde regnet med minst hundre tusen faste lesere etter et par dager og bare har ni ( og jeg er VELDIG takknemlig for ni altså, tro meg!!!)..... Må visst finne noe annet å bli rik av da ja.
Jobber med saken. Kan jo fortsatt endre seg hvis de bare gidder å skriver om bloggen min i avisen eller jeg blir kjempetynn og legger ut bikinibilder av meg selv. Eller kanskje bikinibilder uansett funker? Aner ikke. Og har ikke tenkt å sjekke. I dag i alle fall.
Vi nailes! HAHA!

Holberg og hyponychium!

To vidt forskjellige ting og jeg leser så jeg blir gaaaaaaal! Holberg er forsåvidt morsomt, hyponychium er det levende vev under firkanten av neglen..
Hva disse to har med hverandre å gjøre? Ikke en dritt! Men jeg skal ha negleeksamen i morgen og midt oppe i Holbergs "Den Stundesløse", "Erasmus Montanus" og "Jeppe på Bjerget" må jeg tvinge meg til å lese om hyponychium og eponychium og matrix (ikke filmen nei) og beskyttere og foldere og forseglinger.... Åååååå kjære vakre vene det går rundt for en stakkar!!
Jeg tror jo jeg kan støpe negler men det er bare den praktiske delen.... Og jeg SKAL jo tross alt bli negledesigner......og lærer da.... Negledesigner i morgen og lærer om......en tre-fire år...
Så da haster kanskje neglegreiene mer enn Holberg??
Men...går det inn i et gammelt hode?? Neida! Må jeg sove på det? Jada. Hjelper det? Fåglarna vet!
Nå har jeg mer lyst til å slenge meg på soffan med beina høyt høyt høyt (hvorfor det egentlig??) og bare se på søppel tv og drite i all lesing. Men kan jeg det? Neida. Og hvorfor ikke? FORDI det ville være møkk flaut å være den første i NeglAkademiets historie som stryker på teoridelen! Så......hoppsann og heisann..... PREP: Perform Manicure - Remove Shine - E....something.......f%#"%#"!! Der visste jeg ikke mer nei, nettopp! Hukommelse som en sil og det passer meeeeget dårlig nå!!
Bedre å være sent ute enn aldri?? IKKE når det gjelder å lese til eksamen i negldesign, da tror jeg faktisk aldri er bedre enn sent....
Wish me luck.......fuck.....!!

Klar forbedring!

Ja fra i går altså! Hadde faktisk ikke pandaøyne i dag... Jeg trodde det for jeg glemte at jeg hadde fjernet mascaraen i går men jeg så meg i speilet i bilen og ble kjempestolt for jeg så ganske normal ut, bare veldig veldig trøtt men DET er jo lov!
Og så glattet jeg håret før jeg kjørte kidsa på skolen!! Så håret så jo helt smashing ut og jeg tenkte at i dag er det helt ok at jeg blir stoppet eller må ut av bilen. Helt til jeg kom på at jeg fortsatt ikke hadde husket å pusse tennene... Og DET er kjipt når man evt skal føre en samtale med noen på morgenkvisten for man kan jo risikere å bli anklaget for legemsbeskadigelse hvis de feks besvimer og faller om og slår hodet osv... I tillegg var antrekket det samme som i går (kommer fortsatt ikke bilde selv om det såklart er veeeeldig fristende ha ha) og det var jo ikke akkurat noe pluss. Og så satt jeg i bilen på vei ned og klorte på et sår så plutselig var det blod over alt..
Joda så alt i alt er det noen klare forbedringer fra i går sånn som hår og mascarafjerning men ellers er det jo noen andre minus så om dette egentlig ER en klar forbedring kan man jo diskutere!
Så da er det bare å fikse det som fikses må og dra til Hibu og studere litt norsk. I norskklassen har jeg ingen sånne helt likesinnede som jeg hadde i fjor i engelsken der Linda Davidsen var min fantastiske medsammensvorne! Like ofte som vi løste oppgaver når vi jobbet i grupper, endte vi brått opp med å fikse negler og hår. Og hvis ikke fikset det så snakket vi om det. Utrolig nok bestod vi alt med glans begge to så det kan jo ikke ha skadet så mye annet enn at det sikkert var møkk irriterende for de andre i gruppen da. Men det kan vi jo bare beklage i ettertid, gjort er gjort og spist er spist.
Og nå som jeg ikke har noen Linda er jeg jo mer med og er blitt hun der irriterende bergenseren på første rad som snakker hele tiden og blander seg i alt. Jeg prøøøøøøver å ikke gjøre det men det bare bobler over. Sikkert litt kjipt for de som ikke liker bergensere men foreleseren har sagt at HAN liker bergensk og at aaaaabsolutt ikke må begrense meg :D Så da føler jeg at det er fritt frem og så får jeg bare håpe jeg ikke ødelegger gleden over studiene for alle de andre. Hvis jeg gjør så unnskyld for det også. Unnskyld at jeg er til kanskje? Nææææh, jeg liker meg jeg!
Snaskes! (nei det er ikke en skriveleif, det er meningen!)

Sladder og skvalder.......fortsettelsen....

Joda,  mye kan sies om kvinnfolk og at de sladrer og skvaldrer er en stoooooooooor greie..
Jeg ER en av dem og jeg leser seher.no (*kremt og rødme*).
Men jeg tror jeg har mer toleranse for folk kanskje (forhåpentligvis) enn det mange andre har? Jeg liker i alle fall å tro det selv for da føler jeg meg bra og det......det er digg :D
Jeg hadde egentlig tenkt å rase og kjefte her nå av ren skuffelse men jeg gidder ikke bruke energi på det :)
Herregud'a bloggen er jo rosa og bare søt så her skal vi bare være glade og lykkelige og hvis vi skal si noe slemt og ekkelt skal vi bruke ironi og sarkasme, ok? Men ikke si det til noen da!
Etter en pilates time der jeg har jeg pustet ut og avbalansert meg (alle stressa kvinnfolk burde prøve) er jeg mer på et nivå der jeg er SUPERIMPONERT over alt folk vet om meg som jeg ikke vet selv :D Jeg skulle egentlig ønske jeg visste sånne ting som de vet for det kan jo være til nytte for meg sikkert. Kanskje jeg til og med kunne hatt bedre nytte av det enn dem? Hvis jeg visste at jeg ikke tar godt nok vare på hesten min så kunne jeg jo gjort noe med det for eksempel men siden jeg ikke vet det er det så vanskelig......huff.... Stakkars meg...
Og så er det jo så trist og dumt at folk er så bekymret også da for ting som om feks om jeg er sosial nok og hesten min har det bra.....sukk.....stakkars de!
Tenk så vondt de har det når de bekymrer seg så mye om meg da... Kanskje hvis jeg baker en kake til dem.....kanskje de blir glad igjen da og velger å dele all infoen de sitter på direkte med meg istedenfor med andre? Kaker hjelper jo mot alt :D Sjokolade og pizza også :) Så da kan jeg lage litt av alt og så kan de velge :D
Eller finnes det andre måter å få dem til å si ting direkte til meg da så jeg ikke trenger å gå rundt hele tiden og ikke vite ting jeg burde vite om meg selv....hvis dere skjønner...
Kanskje de bare liker å tenke slemme ting om andre men da må de jo få vite at det bare er hemmelig hvis de ikke sier det til noen.. Det er jo litt vanskelig...
Det kan jo ikke være lett å være så bekymret for alle hele tiden, sånne godhjerta mennesker altså, jeg blir såååååå lei meg på deres vegne for de må jo bli så slitne!
Og så skal de jo leve sine egne perfekte liv i tillegg og det er jo slitsomt å være så perfekt også!
Eller.....det vet jeg jo ikke for jeg har jo innrømmet at jeg ikke er det :D Og jeg liker det jeg, for da har man ikke så mye å leve opp til! Og så trenger man ikke bekymre seg om ting man tror man vet om andre men ikke vil si direkte til dem fordi det er bedre å si det til noen andre som kan sladre sånn at de likevel får vite om at noen tenker og vet sånne ting... Blir sliten bare av å skrive det jeg!

Tar med meg brokkolien min og legger meg ti minutter på senga, phuuuuuuu!

Sladder og skvalder...

Folk som snakker om andre og ikke vet hva de snakker om....


...to be continued........

Rise and shine or lie down and die??

Gooooood mooooooorgen!! (høres med slitsom meget høy irriterende bergensdialekt som er noe mange hater, så velbekomme)
Forøvrig en kort digresjon til overskriften før noen begynner å legge seg opp i at den sikkert er feil og sånn... Jeg greide ikke på et år å lære det der med lie, lay, lied, osv så drit i å kommentere det ok?? Det var pga Eva som alle som har tatt engelsk på hibu skjønner og det er godt mulig det blir nærmere forklart engang her også hvis jeg går heeeelt tom for temaer!
Meeeeeen, da er det morgenstund.....som har gull i munn eller er tull i grunn? Forøvrig teite uttrykk begge to men i dag føler jeg meg litt delt.... Jeg ER jo glad for å våkne MEN jeg er drittrøtt og ser ut og føler meg deretter...
Sannsynligvis fordi jeg ikke har vett på å legge meg tidlig nok, jeg burde helst vært i seng halv ni tror jeg! Og deeeet går jo ikke for det er kjipt for familien og kjipt for meg..
Hvor ble det av morgenfuglen jeg var før?? Oppe før fuglene feis alltid, null problem! Likte å suse rundt alene i stillhet og brukte gjerne en time på det bare for å få den tiden alene.. Opp kl 05 var helt ok.. Nå må jeg nesten ha ulende alarm og heisekran for å komme ut av senga kl 07!! Og da er det såklart såvidt jeg rekker alt jeg skal!
Joda, kidsa får mat og klær osv så det er ingen grunn til å alarmere noen men meg selv er det verre med.
I dag kjørte jeg dem til skolen ikledd brun joggebukse, sort genser, grønne gummistøvler (herregud det regner jo tross alt nesten) og rød jakke. (dette er muligens det nærmeste jeg kommer å beskrive dagens antrekk og det følger IKKE bilde med av helt naturlige årsaker). Håret var fett og ugredd og stod så rett opp som langt hår kan, og jeg hadde faktisk litt mascara fra i går (fysj at jeg ikke fjernet det men der har du latsabben i meg).
Vet ikke om det med den gamle mascaraen var en fordel eller en ulempe egentlig jeg... Uten hadde jeg jo vært heeeelt sminkeløs men med så jeg kanskje mer ut som en panda enn som et menneske.. Kan jo fundere litt på det og planlegge bedre tid i morgen men for å være helt ærlig har jeg ikke troen. Man skal tenke positivt og bla bla bla men man må jo nesten være ærlig med seg selv i det minste.
Mulig jeg skal begynne å legge full make up på kvelden, legge meg støttet opp på puter og sove heeeeelt rolig og så våkne like fin. De klarer det jo i Glamour så hvorfor ikke??
Marerittet med å se sånn ut når jeg forlater huset er jo at det blir dødsflaut hvis jeg må stoppe og gå ut av bilen av en eller annen grunn. Skjemme ut kidsa og meg selv liksom! Stakkars tenker folk, der er de ungene med hun der shabby moren som ser ut som en panda liksom. Lukter vondt gjør hun også for det ser ikke ut som hun dusjer på morgenen..
Og tenk å bli stoppet av politiet da og skulle prøve seg på en flørt for å unngå bot eller lignende....DET hadde jo ikke funket ved å se ut som trailer trash...!
Nei, jeg innrømmer at jeg ER forfengelig men ikke på morgenkvisten, da ryker alle forsetter fordi trøtte-Line (som er en kjip lat dust!) tar helt over. Tror det er en form for schizofreni dessverre. Når jeg våkner til liv er jeg jo flau over at jeg ikke fikset meg opp litt før jeg dro ut men før det driter jeg i det.
En kopp kaffe til nå så er jeg igang.
Ønsker alle de tusenvis av leserne mine en fabulous dag! (nevnte jeg schizofreni..??)
Au revoir!

Skrivekløe??

Nå sitter jeg her og leser min egen blogg med falkeblikk og haukeøyne og leter etter feil, mangler, noe som kunne vært morsommere, bedre beskrevet osv osv...
Er en selv alltid sin verste kritiker?? Ikke i bloggverdenen tror jeg men siden ikke denne bloggen er spesielt poppis (enda ha ha) er det jo bare sånn det er.
Jeg regner jo med at jeg kommer til å tjene noen hundretusen pr mnd i kløpet av kort tid, er det ikke vanligvis sånn det er da?
Neeeeei, DET var sant.... Jeg er jo ikke kjendis eller tynn eller fotballfrue.....damn....
Jajaj, drit i det, som jenter fra Bergen sier i tide og utide :)
Jeg lurer egentlig på hvor ofte man kan skrive i en blogg og om man burde ha masse bilder i innleggene..
For av hva da? Av meg som sitter og stirrer på mitt eget innlegg..? Not so interesting!
Og er den kanskje for råsa? Og så addet jeg jo et bilde av paraplydrinker.. Kan jeg bli tatt for å være rosablogger evt og/eller alkoholiker da? Folk tenker jo så mangt. Men jeg liker rosa jeg. Og paraplydrinkene gir jo inntrykk av at jeg har et liv fullt av paraplydrinker og luksus og det er jo fint om noen tror det. Ellers er rosa blomst i håret fint og jeg vurderer å gjøre det til mitt varemerke. Så det er bare å sende meg rosa blomster så skal jeg bruke dem i håret. Er det ikke sånn det funker da? Jeg får ting tilsendt, bruker dem og legger ut masse bilder av meg selv med dem. Eller nei.....det var jo de andre det...!
Jeg har sååååå mange tanker jeg vil dele om blant annet:

Bilister
Hår
Den berømte tidsklemma
Trening
Rare folk (her blir det maaaaange undertemaer!!)
Sladder
Facebook
Husmødre
Min hemmelig karriere som forfatter (JA det ER hemmelig!)
Studier
Gamle damer
Photoshooten min med Elisabeth Hatland (link til bloggen hennes kommer)
Sang
Studio
Gulrøtter
Gjørme
Osv osv...

Men jeg må vel spare litt på godbitene for ellers kan dere jo bli helt avhengige moooaaahaaahaa! Egentlig er det vel jeg som blir avhengig men samma det!
Og hvis dere allerede er lei så bare ikke klikk på linkene jeg legger ut ok?
For hvis dere blir lei meg blir jeg lei meg! Eller det vil si hvis dere FORTELLER meg at dere er lei meg blir jeg lei meg. Hvis ikke bryr jeg meg jo ikke nevneverdig om det.
På under to timer har jeg skrevet TO innlegg, og jeg begynner å føle meg som en erfaren blogger asså, digg!
I morgen regner jeg med å ha et par tusen lesere minst, dette er SÅ gøy!!

Let's go!!!

Endelig endelig endelig har jeg skrotet meg til å få laget blogg!! High five!! *stoltavmegsjøl*
Jeg er ikke fotballefrue, ikke moteløve, ikke kjendis, ikke syltynn, ikke over middels opptatt av merkelær, ikke mer enn normalt populær (kan man si det???) og deeeeerfor gidder jeg stort sett heller ikke lese de dødspopulære bloggene som handler om.....nettopp det! Guuuuu så kjedeli'a!! Særriøst lissom...!! ;)
Avisene kommer garantert ikke til å skrive om meg og jeg blir nok ikke nominert til tidenenes kuleste eller mest moteriktige blogg, ei heller mest nevrotiske (jo kanskje....) eller dramatiske (jo kanskje det også).
Jeg kommer feks ikke til å legge ut bilder av meg selv i bikini......hvis ikke jeg våkner opp med en dritbra kropp helt plutselig da (man vet jo aldri!!) og såfremt dere ikke er sykt interessert i å se antrekkene mine satt sammen av H&M, Cubus, Vero Moda, Lindex, B-Young klær osv kommer jeg heller ikke til å legge ut bilder av meg selv daglig ha ha :D
Bling er heller ikke meg, jeg tar det på fordi jeg tenker det er kult, ser meg i speilet og tar det av igjen fordi jeg tenker at det ikke er kult likevel. På meg vel å merke. På andre er det dritkult men jeg er mer som Rema - det enkle er ofte det beste.
Jeg har mange rare tanker og de kommer nok hit etterhvert så det blir jo på en måte terapi for meg og også for alle (eller ingen da) som leser og kjenner seg igjen....
Man måååååå jo ikke ha bare normale tanker vel..??
Jeg kan feks tenke på at frossen brokkoli er fint for hovne øyne, legge meg i ti minutter på senga med brokkoli på øya og så VIPS..... føle meg klar for Hollywood.. Nå er forsåvidt ikke det bare en tanke da for jeg gjør det jo... Men dere skjønner sikkert hva jeg mener....og hvis ikke.....neidaså.
Det finnes sikkert andre der ute som har det sånn også men joda det er vanskelig å innrømme det...
Det første jeg måtte gjøre her var å faktisk finne ut HVORDAN jeg laget et innlegg og det tok ca ti minutter så nå håper jeg bare jeg har skjønt det til neste gang...!!
Ellers blir det med ett innlegg og for noen er kanskje det greit nok.. :)
Jeg kommer nok ikke til å legge inn bilder av hva jeg spiser til middag hvis jeg ikke er utrooooolig stolt av det jeg har laget og jeg kan ikke strikke så jeg kommer ikke til å dele oppskrifter. Hvis ikke jeg plutselig får for meg at strikking er gøy da men det varer som oftest 10 minutter og så blir jeg irritert fordi jeg ikke får det til og legger det i en skuff. Senere tar jeg det frem hvis jeg brått trenger en tråd til å binde fast noe med og da er det jo plutselig greit å ha et strikketøy å rekke opp.
Men jeg har heklet meg et sjal en gang og det er jeg meget stolt av og brukte det senest i dag. Ingen har kommentert det noensinne så det er kanskje ikke så fint likevel, hva vet jeg.
Se der, allerede i første innlegg babler jeg, det lover godt!
Jeg har ting å gjøre, jeg har ting å føre......og så skrives vi igjen....!
Ahhhhhhh fryd og lykke, dette kjenns braaaaaa!!
JEG ER I GANG!!