Sladder og skvalder.......fortsettelsen....

Joda,  mye kan sies om kvinnfolk og at de sladrer og skvaldrer er en stoooooooooor greie..
Jeg ER en av dem og jeg leser seher.no (*kremt og rødme*).
Men jeg tror jeg har mer toleranse for folk kanskje (forhåpentligvis) enn det mange andre har? Jeg liker i alle fall å tro det selv for da føler jeg meg bra og det......det er digg :D
Jeg hadde egentlig tenkt å rase og kjefte her nå av ren skuffelse men jeg gidder ikke bruke energi på det :)
Herregud'a bloggen er jo rosa og bare søt så her skal vi bare være glade og lykkelige og hvis vi skal si noe slemt og ekkelt skal vi bruke ironi og sarkasme, ok? Men ikke si det til noen da!
Etter en pilates time der jeg har jeg pustet ut og avbalansert meg (alle stressa kvinnfolk burde prøve) er jeg mer på et nivå der jeg er SUPERIMPONERT over alt folk vet om meg som jeg ikke vet selv :D Jeg skulle egentlig ønske jeg visste sånne ting som de vet for det kan jo være til nytte for meg sikkert. Kanskje jeg til og med kunne hatt bedre nytte av det enn dem? Hvis jeg visste at jeg ikke tar godt nok vare på hesten min så kunne jeg jo gjort noe med det for eksempel men siden jeg ikke vet det er det så vanskelig......huff.... Stakkars meg...
Og så er det jo så trist og dumt at folk er så bekymret også da for ting som om feks om jeg er sosial nok og hesten min har det bra.....sukk.....stakkars de!
Tenk så vondt de har det når de bekymrer seg så mye om meg da... Kanskje hvis jeg baker en kake til dem.....kanskje de blir glad igjen da og velger å dele all infoen de sitter på direkte med meg istedenfor med andre? Kaker hjelper jo mot alt :D Sjokolade og pizza også :) Så da kan jeg lage litt av alt og så kan de velge :D
Eller finnes det andre måter å få dem til å si ting direkte til meg da så jeg ikke trenger å gå rundt hele tiden og ikke vite ting jeg burde vite om meg selv....hvis dere skjønner...
Kanskje de bare liker å tenke slemme ting om andre men da må de jo få vite at det bare er hemmelig hvis de ikke sier det til noen.. Det er jo litt vanskelig...
Det kan jo ikke være lett å være så bekymret for alle hele tiden, sånne godhjerta mennesker altså, jeg blir såååååå lei meg på deres vegne for de må jo bli så slitne!
Og så skal de jo leve sine egne perfekte liv i tillegg og det er jo slitsomt å være så perfekt også!
Eller.....det vet jeg jo ikke for jeg har jo innrømmet at jeg ikke er det :D Og jeg liker det jeg, for da har man ikke så mye å leve opp til! Og så trenger man ikke bekymre seg om ting man tror man vet om andre men ikke vil si direkte til dem fordi det er bedre å si det til noen andre som kan sladre sånn at de likevel får vite om at noen tenker og vet sånne ting... Blir sliten bare av å skrive det jeg!

Tar med meg brokkolien min og legger meg ti minutter på senga, phuuuuuuu!