Mennesker til inspirasjon

Jeg innrømmer at jeg er en person som lett irriterer meg.....over ting....og over mennesker...
Og det skal jeg skrive mer om men ikke akkurat nå.
Nå skal jeg heller skrive om de herlige menneskene man plutselig møter der ute som er helt nye i livet, mennesker man kjente for lenge siden, mennesker man alltid har kjent som man har kontakt med til og fra, mennesker som er i livet alltid og som betyr mye, og mennesker man kanskje bare har møtt noen få ganger men som man vet alltid vil være en stor og viktig del av livet.
Jeg har fått så positiv respons fra lesere av bloggen at jeg blir helt satt ut. Mennesker jeg bare har vært på hils med men som kommer og sier de liker bloggen min og leser hver dag. Som kjenner seg igjen i mine gale tanker og min lille rare verden. De finnes! Og herregud, DET føles godt! Jeg er ikke alene og jeg er sååå glad for det!
I tillegg kommer tilbakemeldinger fra de jeg er så glade i og som er viktige i livet mitt. Takk.
Når min kjære humrer og ler av et innlegg jeg har skrevet blir jeg varm og glad.
Og det gjelder jo ikke bare bloggen men kontakt på facebook også for eksempel. Kontakt man tar opp igjen med barneskolevenner som man egentlig ikke kjenner lenger men som man plutselig har helt lik humor som og som man på mange måter blir bedre kjent med som voksen enn man gjorde som barn. Jeg kan le meg ihjel av noen av dem som man får en helt egen måte å kommunisere med via nett. Som deler av humoren sin og som gir mye latter og glede bare med små kommentarer.
Å være på sosiale nettforum og å blogge gir en helt enorm sosial kontakt, nye bekjentskaper og mange herlige tilbakemeldinger fra mennesker overalt. Det skal såklart ikke erstatte normalt sosialt nettverk men hvorfor ikke være et fantastisk tillegg??
I dag fikk jeg skryt for bildene mine tatt av fotograf Elisabeth Hatland (som jeg skal skrive mer om senere også) av en kunde på jobben som hadde sett dem på facebook profilen til en felles venn. Og hun tok seg tid til å stoppe opp og fortelle at hun likte dem. SÅNT liker jeg, det burde alle gjøre mer av.
Tørre å stoppe opp og gi tilbakemelding til folk når man liker noe de gjør. Det er jo ikke farlig. De fleste blir bare kjempeglade og hvis ikke.....hva har man egentlig tapt?
Jeg ga bort en klem i dag til en som jeg egentlig ikke kjenner så godt men som har gitt meg så mye gjennom små meldinger pga bloggen. DET var en god klem det!
Gi glede, gi klemmer, gi tilbakemeldinger og se hva du får.....sannsynligvis DOBBELT så mye tilbake :)
Jeg liker bloggverden jeg. Inspirasjonen fikk jeg også av en fb venn som jeg ikke kjenner så godt men som kommenterte at statusene mine stadig fikk henne til å le og at hun likte dem. Likte de rare tankene mine. Og jeg liker at noen ser at jeg har rare tanker og at de faktisk liker dem for det beviser jo for meg at det er så mange der ute med like rare tanker. Jeg er bare sånn som uttrykker dem skriftlig og gjennom det kan jeg dele så mye med andre.
Alt må ikke være perfekt. Jeg tør å si at jeg ikke er det. Og se hva jeg får tilbake! GLEDE i massevis!
TUSEN TAKK!