Ordet er min makt!

Ordet er mitt til å bruke.
Og jeg kan bruke det som jeg vil.
Helt og holdent.
Hvis jeg vil skrive så skriver jeg.
Heldigvis er det ytringsfrihet i dette landet.
Jeg nevner ikke navn og skriver ikke om spesifikke steder.
Jeg støter ingen hvis de ikke føler seg støtt selv da.
Jeg anklager ingen spesielle med ordene mine.
Jeg bare irriterer dem litt kanskje.
Jeg nevner bare det røde krysset i høyre hjørne.
Enkelt og greit.
Noen vet ikke at man ikke bør nevne navn og skriver det ca 50 ganger etter hverandre.
Og deler det ut.
Helt uten filter.
Jeg hetser ikke men de gjør.
Jeg mobber ikke men de gjør.
Jeg skriver for mye.
Legger ut livet mitt på nett.
Bildene mine er smakløse.
Jeg er uansvarlig og en dårlig mor.
Jeg er rett og slett helt gal.
Burde sikkert hentes av menn i hvite frakker, guuuuuud så spennende!
Det er konklusjonen.
Jada.
Sikkert.
Men vet dere hva?
Uansett så kan ingen hindre meg i å skrive.
INGEN.
Ingen kan true meg til å slutte.
Ingen kan true meg til å slutte å leve livet mitt som jeg vil.
Noen liker meg.
Det vet jeg.
Og det varmer og betyr mye.
Jeg kan trues og hetses.
Jeg kan følges med argusøyne.
Jeg kan anklages for helt urimelige ting.
Jeg kan plutselig befinne meg i en situasjon som ligner en skrekkfilm.
Og ja, jeg er livredd.
Og jeg blir helt paranoid.
Men ordet er mitt!
JEG velger å skrive det av meg.
Det er MITT valg.
Det er MITT liv.
Hvis du ikke liker det så det dra dit peppern gror.
Hvis det verste jeg har gjort er å kalle noen en ...... ja et eller annet halvstygt OG det faktisk er det verste jeg har gjort....er det da så ille?
Noen gjør verre ting mot andre.
Jeg har følt det på kroppen.
OG JEG SKRIVER OM DET.
Rett skal være rett.
Man kan ikke bare hevde ting om meg og utlevere meg.
Jeg tror ikke det er lov.
Men skrive kan man.
UTEN å nevne navn eller personer.
Hvis det er negative ting vel og merke.
Jeg liker å nevne personer og navn.
På de som fortjener ros eller å bli sagt noe positivt om.
Og det er mange heldigvis.
De andre........bare skriver jeg.
JEG SKRIVER DEG.
Andre videreformidler.
Tenk at jeg er så populær.
At folk føler de må si det videre.
Til de som skal bruke det mot meg.
Kommer dette videre vet jeg i det minste hvem.
Greit nok.
Slemt, men greit nok.
Jeg bør jo bare føle meg beæret.
For jeg står for det jeg skriver jeg.
Bruk det imot meg hvis dere vil.
Dere kommer ingen vei.
Ser bare dumme ut.
Jeg slåss for meg selv og mine.
Jeg bruker ord som mitt våpen.
Med ord er jeg en løvemamma som jeg ønsker å være.
Ordet er min makt.
Og jeg bruker det!