Jeg lukker porten

Jeg har snakket med en meget klok person i dag.
En som gir meg råd og støtter meg.
Men som samtidig er hundre prosent ærlig i det han sier til meg.
Og han ba meg lukke porten min.
Ta kontroll over mitt eget liv.
La meg være meg.
Ikke la noen stjele energien min.
Være snillere mot meg selv.
Fokusere på de viktigste tingene i livet mitt:

1. Familien
2. Utdannelsen
3. Det som gir MEG gnist

Så jeg blir nødt å lukke meg inne litt.
Ikke helt, for det blir nok en gløtt.
Men jeg må gjøre det for meg selv.
Jeg må senke kravene til meg selv og være snill mot MEG.
Ta vare på MEG før jeg kan ta vare på alle andre.
Og jeg trenger det lille jeg har av energi selv, så akkurat nå kan jeg dessverre ikke dele.
Jeg er lei for det.
Hvis dere trenger energien min kan dere altså ikke få den akkurat nå.
Jeg VIL gjerne dele men jeg KAN ikke.
At jeg er lei for det, må jeg forøvrig også slutte å si.
Nok er nok.
Jeg kan IKKE ha dårlig samvittighet for alt og alle.
De som er viktigst - kanskje litt.
Det er lov.
Mennesker kommer og går i livet, sånn er det bare.
Jeg verner om de gode.
Men jeg verner også om de som ikke er så gode.
Og det er vel der skoen trykker.
Jeg kan ikke det mer.
Det blir tøft å stenge porten for jeg må gjøre det litt brått og hardt.
Jeg er redd for å skuffe.
Redd for at det ikke er noen der når jeg åpner igjen.
Det er skremmende og litt skummelt.
Men sånn er det bare.
Og hva skjer hvis jeg gjør det?
Ingenting.
Sannsynligvis.
Men.....jeg får det bedre med meg selv og min egen energi, som jeg nå selv trenger så sårt.
For det er tomt.
Beklager.
Jeg lukker porten.