Hest og kjærlighet

Vi mister hesten vår.
Jenta vår.
Ninett Crown - verdens vakreste varmblodshoppe.
18 år gammel.
Nydelig.
Snill som dagen er lang.
Enormt stor personlighet som fanger de fleste.
For oss har hun betydd utrolig mye den tiden vi har vært så heldige å få ha henne hos oss.
Hun har gitt mer glede enn man kan tenke seg.
Hun har vært trøst når noe har vært tungt.
Hun vet det ingen andre vet om meg, ting jeg aldri har delt med andre enn henne.
Hun har løftet humøret mitt mang en gang, fra trist til lykkelig.
Hun har gitt meg styrke.
Hun har vært jenta mi, jeg som "bare" har gutter.
Jeg har kjøpt over middels mange dekken og andre ting og tang som hun har hatt mer eller mindre bruk for.
Salver og tepper og bandasjer og belegg og sjabraker....med mer..
Jeg har vært håpløs sånn, jeg innrømmer det.
Vil så gjerne skjemme bort.
Jeg er sannsynligvis områdets mestkjøpende kunde av gulrøtter gjennom alle tider.
Utgiftene har vært enorme hvis man regner sammen alle poser jeg har kjøpt fra mai til nå.
Og jeg har kjøpt hver eneste pose med glede ,vel vitende om at den har blitt knasket og slafset i seg av verdens lykkeligste hest.
Hun har fått tonneviss og store lass med kjærlighet og omsorg av alle oss som har hatt henne daglig.
Hun har blitt kost og klappet og pusset og vasket og stelt og dillet og dullet med.
Hver dag.
Det har ikke manglet noe.
Jeg håper hun har hatt alt hun har trengt og litt til.
Vi har gjort vårt beste i alle fall.
Likevel er hun blitt syk.
Så syk at det snart er over.
Sånn er det med dyr og det må man jo bare håndtere uansett hvor vondt det er.
Vi følger henne til siste sekund.
Så langt vi kan og får lov til.
Og det gjør så inderlig inni helsike forbaska vondt.
Kjærligheten til dyr blir enormt stor, og ingen får si til meg at det bare er et dyr.
For meg er det ikke bare det.
Det er kjærlighet.
Uten at det forventes noe tilbake.
Ekte uforbeholden kjærlighet.
Og jeg kommer til å elske henne for alltid.
Takk Ninett.
<3