Tankens kraft

Jeg tror jo egentlig på tankens kraft.
At man til en viss grad kan styre tankene sine.
Og helst i positiv retning.
Men hva når de er totalt negative og ikke vil snu da?
Kan man tvinge dem?
Kan man klare å gå fra å være sinna og sur og negativ til blid og glad og positiv?
Bare ved å endre tankemønsteret sitt?
Si til seg selv at alt er tipp topp og at man ER blid og fornøyd? Fin? Snill? Grei? Glad?
Eller er det som å tro at Jesus faktisk gikk på vannet??
Akkurat nå heller jeg litt mot det siste.
For jeg får det bare ikke til.
Jeg prøver og prøver og jeg sier til meg selv at positive tanker er det som må til.
Men så kommer de snikende disse sure ekle tankene.
Og de skyver lett og elegant unna alt som finnes av positivitet.
De er så slemme og onde de tankene, at jeg får lyst å eksplodere.
Men det går ikke, for seriøst....dere vil ikke ha de tankene utover.
Tro meg.
Spørsmålet er jo hvorfor de er blitt sånn.
Og hvorfor de tankene som før til en viss grad kunne endres, ikke kan det nå.
De sure slemme ekle onde håpløse tankene.
At jeg er over middels irritabel har jeg jo fastslått før.
Jeg elsker å irritere meg over småting, som (spesielt) andre bilister osv.
Treige folk.
Kø.
At jeg ikke får til ting a s a p.
Og mye myyyyye mer.
Men nå går de sure ekle onde slemme tankene mer på meg selv.
Jeg liker meg ikke.
Jeg liker ikke det jeg gjør.
Jeg gjør for lite.
Jeg får ingenting til.
Jeg er sur.
Og litt slem.
Men at jeg er slem skjuler jeg godt bak et snilt ansikt.
Lettere sånn.
Og ikke minst mye hyggeligere for alle andre.
Godt jeg klarer det for ellers hadde det blitt uhyggelig å være rundt meg.
Serr.
Det er godt at det er en ny dag i morgen.
For jeg kan bestemme meg i kveld for at i morgen blir alt bedre.
Våkne positiv.
Sikkert.
Tror ikke det nei.
Ser dere?
Så enkel er tankens kraft.
Den veien i alle fall.
Så ble dette nok et sytete inlegg.
I morgen blir det bedre.
Eller ikke.
Næh.
God natt.