Liker deg ikke hvis du kan mer enn meg

Jeg gjør nemlig ikke det.
Ikke hvis du kan mer enn meg om noe jeg burde kunne.
Som funksjonsanalyse for eksempel.
Du sitter og retter på læreren mens jeg fortsatt venter på at lyspæren over hodet skal tennes.
Daaaaaa liker jeg deg ikke da altså.
For det er så frustrerende at jeg ikke forstår det og du gjør.
Selv om det ikke er din feil altså. Du må jo få lov til å være flinkere enn meg.
Du liker det sikkert. Det hadde jeg gjort.
Jeg hadde stooooorkooooost meg hvis jeg var bedre enn deg.
Hadde godtet meg og digget det. Men bare inni meg da.
Jeg er snill utenpå og slem innvendig egentlig.
Litt dumt å røpe kanskje?
Men jeg liker folk som kan mer enn meg om ting de burde kunne men som jeg ikke burde kunne.
Da er det greit liksom. For jeg trenger ikke kunne ALT.
Skulle bare ønske jeg kunne det jeg skal kunne på eksamen om ca en mnd.
Og akkurat nå er det litt svart.
Men lyspæren tennes nok i tide hvis jeg bare klarer å slutte å bruke tiden på å irritere meg over de som kan alt og heller begynner å fokusere på hva jeg MÅ lære meg.
Det hjelper nok.
Får ta meg sammen og gjøre noen oppgaver.
Lyspæren henger der jo. Den er bare ikke tent.
Ennå.