Lover og lyver

Ja der har du meg! Hun som bare lover og lyver.
Det er ikke så fæle løgner da, litt mer sånn hvite egentlig.
Jeg lovet jo at skrivetørken var over men det var den ikke.
Har ikke skrevet blogg på.....på.....ja fåglarna vet hvor lenge.
Så nå skal jeg ikke love at det blir mer enn dette innlegget.
Klok av skade.
Er sikkert ingen som har dødd av at jeg ikke har skrevet på en stund heller akkurat, men det kan jo ha vært et biiiiitteliiiiite savn der.
Hvem vet.
Jeg lovet jo også at vektklubben skulle være min beste venn fremover og at flesket skulle disse i panikk.
Det disser. Men ikke i panikk.
Det disser fornøyd i ren velvære over at jeg ikke klarte å holde det jeg lovet.
Det koser seg og ler i fryd over at jeg feilet igjen.
Jeg hører det. Den lille stygge latteren som kommer et sted fra.
Så nå skal jeg ikke love noe som gjelder flesket mitt.
Jeg lar det bare være der og så sier jeg ikke noenting om hva planen er.
Det skal tidsnok få se og da rekker det nok ikke hverken disse i panikk eller le.
Ha!
Jeg lovet også meg selv at jeg ikke skulle dra ut om morgenen med kidsa uten å freshe meg opp litt først.
LØØØØØØØGN!
For nå har jeg nettopp kjørt dem til skolen i den vante pandalooken og med ustelt bustete hår og joggebukse.
Fin som bare det.
Fortsatt glad jeg ikke ble stoppet. Eller at bilen streiket.
Hadde vært ultraflaut å måtte gå noe sted. Hilse på noen. Ja vise seg offentlig rett og slett.
Men nå er jeg trygt hjemme.
Jeg lover også meg selv stadig vekk at jeg skal gjøre mer skolearbeid.
Men gjør jeg det? Nei.
Har jo ikke tid.
Men altså, nå som det nærmer seg eksamen med stormskritt har jeg ikke noe valg.
Da behøver jeg kanskje ikke love noe heller for det kommer av seg selv.
Jeg lider jo fortsatt av flink pike syndromet og hater å gjøre det dårlig.
DET kan jeg love. Uten problemer.
Nå skal jeg spise frokost og gå på jobb.
Dette blir en lang dag.
DET lover jeg.
Vi lyves!