Dårlig mor eller bare et menneske?

Har nettopp hatt en liten utblåsning her en lørdagsmorgen.
Når man blir vekket av krangling og kjeiking OG i tillegg er på slutten av en høstferie der man har hatt kidsa rundt seg 24-7.......da er det lov til å ikke orker mer.....eller?
I alle fall - mor ropte så høyt at de hørte etter. Og ble stille. Så det funket jo. Men samvittigheten er svart. For jeg skulle jo heller irettesatt dem med mild stemme og fått DET til å funke.
Hvor går grensene? Når har man lov til å få nok? Heve stemmen? Min kan bli høy... Og det er sikkert skremmende! Men når nok er nok og man har prøvd den milde stemmen og alt som er....kan man tillate seg å rope litt da?
Usj....ikke vet jeg.
Og at det skal være så slitsomt med ferie da. Gjør det meg til en dårlig mor? I alle fall en sliten mor. Som har en vanskelig oppgave som skal leveres på mandag og som det ikke har vært sjans til å få ro til å skrive. Huset fullt av unger. Hele tiden. Mine egne og andres. Vafler og bollebaking og masse kos. Men lite oppgave.
Det er jo mitt valg såklart. Det med andres unger i alle fall. Og flere som leker fint sammen er bedre enn to som krangler. Og det HAR vært kos også, ikke bare stress.
Jaja, så begynte dagen surt. Da kan den bare bli bedre.
Jeg gleder meg til resten.
God lørdag!