"Line - du lyver!" sa Åse..

Ja vi har nettopp lest Peer Gynt.
Men....altså.....det var Åse, det er sant, bare at hun sa egentlig ikke at jeg lyver.
Det hun sa var at hun ikke var overrasket over at jeg hadde gjort det bra på analyseoppgaven selv om jeg ikke trodde det selv.
Da jeg leverte den var jeg helt flau. Hadde lyst å synke i jorden og late som jeg ikke fantes.
Vurderte å skrive en ny og si at jeg hadde levert inn feil oppgave og at den første bare var en kladd. Jeg orket ikke tanken på å få den tilbake. Jeg gremmet meg og skammet meg over å ha levert en så til de grader kjip oppgave.
For sånn var det i hele fjor også i engelsken.
Jeg trodde aldri jeg kunne noe særlig og fortalte det villig vekk til alle som ville høre.

Line: "Jeg forstår iiiiiiingenting av dette jeg!"

Line: "Nei dette kan jeg ikke i det hele tatt, huff!"

Line: "Oj, jeg fikk B på eksamen jeg!"

Om de ble lei? Ja. Møkklei sannsynligvis.
Til info gikk analyseoppgaven jeg gremmet meg over helt strålende. Super tilbakemelding.
Helt topp (sånn ca i alle fall, bortsett fra manko på komma alle steder, men det kan fikses).
Klart man blir lei av sånne streberkjerringer som meg som heeeeele tiden påstår de ikke kan noenting og så ender opp med gode karakterer likevel.
Hvordan føler de det som virkelig ikke kan noe da egentlig? DET lurer jeg på.
For jeg føler jo virkelig at jeg ikke kan det.
Jeg later ikke som for at dere skal si jeg er flink.
I hodet mitt KAN JEG DET IKKE.
Og selv om all erfaring fra tidligere tilsier at jeg MÅ stole mer på meg selv og at jeg kan mye mer enn jeg tror så hjelper det ikke.
Jeg kan ingenting jeg.
Nada.
Og jeg blir jo dritirritert selv på andre som påstår de ikke kan noe og så vet jeg at de er sinnsykt flinke og alltid får gode karakterer.
Så jeg må jo være ultrairriterende mildt sagt.
Men jeg er jo så redd for at den dagen jeg endelig tror jeg kan noe......ja DA går det skeis!
Kan man kalle det omvendt psykologi på noen måte?
For det liker jeg. Da lurer jeg meg selv og resultatet blir bra.
Ikke særlig imponert over at jeg klarer å lure meg selv altså for jeg er rimelig lettlurt.
Men det er en helt annen sak.
Jeg skal prøve å skjerpe meg.
De som irriterer seg over alt jeg påstår jeg ikke kan og ikke skjønner noe, skal få fred i sjelen.
Fra i dag ER jeg et skolelys.
Ikke i smug engang.
Jeg står åpent frem. Skolelyset Line. Me, myself, and I.
JEG ER FLINK.
Jeg lyver ikke Åse.
Nå kan du tro meg.