Å mene noe eller å ikke mene noe.....er det spørsmålet?

Man skal helst ha en mening om alt. De fleste har det uansett hva man skal eller ikke.
Noen er veldig flinke til å si hva de mener i enhver sammenheng. Andre er ikke.
Som meg.
Konfliktsky kaller noen det.
Jeg vet ikke helt hva jeg kaller det men jeg hater å krangle i alle fall.
Likevel har jeg sterke meninger om MYE.
Så hvorfor kan jeg ikke bare få ha mine meninger uten å føle at jeg mååååå utbasunere dem for alle og enhver i alle slags sammenhenger?
Jeg fryder meg over andres diskusjoner og dersom jeg føler for å hive meg ut i dem så gjør jeg vel det.
Men like ofte holder jeg meg unna. I tilfelle det blir opphetet. For jeg orker ikke.
Jeg blir så sliten av folk som skal diskutere så veldig.
Og jeg HAR jo masse meninger jeg. Om det meste.
Og er jeg ikke enig med noen som har særdeles sterke meninger.....ja så kan det hende jeg jatter med. Tenk det! Aj aj aj.
Men da har jeg det helt supert med meg selv.
Og slipper å krangle med noen.
Jeg er ikke dårligere enn noen andre fordet. Mener jeg.
Du kan jo mene noe annet såklart. Helt greit.
Man skal bare ikke tro at folk som ikke konstant viser at de mener veldig sterkt ikke mener noe i det hele tatt.
Stille vann har dypest grunn.
Tro meg.
Jeg mener det.