Ord-ADHD

Kan man ha det? Ja. Jeg tror jeg har det.
Det bare renner over med ord, de tyter ut, bobler opp, trenger seg frem og ut.
Som oftest uten å tenke først. Såklart.
Det gjelder litt når jeg snakker også, jeg har MANGE eksempler. Kan virke litt blond for å si det mildt men nå kan jeg skylde på ord-ADHD'en min.
Det er verst når jeg skriver.
Jeg kan tenke at jeg ikke har noe å skrive og så bare begynne med en ensom setning.
Og før jeg vet ordet av det har jeg skrevet en side. Eller to. Eller tre.
Hvis det var noe nyttig og fornuftig som kom ut hadde det jo vært greit.
Men det er ikke alltid det. Joda, noen ganger så.
Tenk å kunne leve av denne "sykdommen" min da!
Skrive bok. Eller historier. Noveller. Pensumlitteratur i et eller annet for den saks skyld.
Det hadde vært digg.
For jeg har mange ideer. Og jeg tenker konstant på hva jeg skal skrive.
I bilen. På jobb. På trening. I stallen. Overalt.
Hvis du ser meg med litt sånn tomt blitt er det nok bare ord-ADHD blikket mitt.
Det fyker ord gjennom hodet mitt, på kryss og på tvers.
De herjer i tankene mine og vil helst ut med en gang.
Jeg burde egentlig alltid ha med meg pc. Og alltid ha tid til å sette meg ned å skrive noen ord.
Eller mange ord da. For det er jo alltid sånn det blir.
Jeg har faktisk tjent noen kroner på skriveriene mine. Ikke her altså.
Men det er hemmelig. Jeg forteller ikke. Tihi.
Jeg har ord-hemmeligheter også. De svirrer i hodet mitt men du får dem aldri.
Mine.
Bare mine.
Men seriøst. Kanskje jeg skal skrive noe mer fornuftig.
En eller annen gang.
Live my dreams.
Ja.
Det skal jeg.
Vi skrives.