søndag 23. oktober 2011

Jeg vil være en skilpadde

Ikke bare fordi jeg er litt treg men mest fordi jeg vil ha det harde skallet.
Når noe skjer rundt meg som jeg ikke takler vil jeg bare krype inn i det harde skallet.
Der vil jeg ligge og kose meg mens det raser utenfor. Der skal det være varmt og koselig og jeg kan gjerne ta en trall eller plystre litt mens jeg koser meg der inne.
For jeg er utrolig dårlig på å takle ting. Småting for andre, store ting for meg.
Som når noen velger å "unfriend" meg på fb fordi jeg legger ut så mye "stuff" (eller tull?????).
Noen jeg trodde stod meg nær og aldri ville velge en sånn løsning i alle fall.
Nå er det jo bare facebook tenker jeg på en siden og det betyr jo ingenting.
Men på andre siden tenker jeg at denne personen sannsynligvis da har sittet og irritert seg over meg og diskutert "problemet" med sine nærmeste igjen.
Og det er da jeg trenger det skallet.
For jeg klarer ikke se lett på det og jeg blir lei meg.
Ordentlig trist og lei meg.
Og det harde skallet føler jeg hadde beskyttet meg litt.
Men jeg har liksom aldri klart å opparbeide meg et sånt skall. Jeg blir altfor lett lei meg.
Hvis jeg blir irritert eller sint fordi jeg føler meg urettferdig behandlet så gråter jeg heller enn å rase.
Ikke fordi jeg vil det men fordi det bare skjer.
Jeg KAN  for eksempel ikke krangle fordi jeg bare begynner å gråte.
Og gjett om det er irriterende da!
Når jeg står der og gjerne vil argumentere og ta igjen og vise at jeg er like sint som deg.
Og så kommer tårene og leppene skjelver. Og jeg greier ikke å si en dritt.
I går ble lørdagskvelden min ødelagt av dette mennesket som valgte meg bort.
For istedenfor å bare bli sint og la det gå over begynte jeg å gråte.
Og det er som å åpne en kran. Det tar LANG tid å stoppe det.
I dag ser jeg ut deretter.
Ble litt skremt da jeg så meg i speilet! Man blir ikke pen av å gråte bare så det er sagt.
Kanskje hvis man gråter bare litt men ikke mye i alle fall.
I dag skal jeg begynne å bygge skilpaddeskall rundt meg.
Det må gjøres litt og litt og kommer sikkert til å ta lang tid.
Hvis det i det hele tatt er mulig.
Men jeg skal prøve alt jeg kan. For min egen del.
Så slipper jeg kanskje å gråte så mye.
God søndag.

2 kommentarer:

  1. Skilpadde høres ut som en god løsning til tider..

    *klem*

    SvarSlett
  2. Et slikt skall kunne mange trenge... Lære seg å bry seg litt mindre om hva andre mener om en. Ingen kan like alle uansett, og da har man det bedre uansett......... Bygg i vei Line. Det er deilig å gjemme seg inni der av og til, det er ikek til å komme unna... selv om det ikke er bare enkelt å få det til...
    Klem <3

    (ps, face er face.... og der kan en skrive akkurat det en vil, uten at andre skal bry seg. Da får de bare hoppe over å lese ;))

    SvarSlett