mandag 10. oktober 2011

Hukommelse som en sil

Eventuelt bare veldig selektiv hukommelse.
Har jeg skrevet noe om det før? Jeg husker rett og slett ikke. Og jeg var lat så jeg gadd ikke å sjekke.
Uansett. Det som gjorde at jeg kom på tanken nå var at jeg har jobbet med oppgave i helgen. Analyse av Maurits Hansens "Mordet på Maskinbygger Roolfsen" (1840). Og hva det har med hukommelse å gjøre? Nei det husker jeg ikke. Neida, bare tuller.
Men det at jeg har hatt fokus på oppgaven gjør at jeg har glemt alt annet. Så da er det kanskje egentlig fokus det er noe feil med og ikke hukommelsen? Tja, si det.
Det er nok litt galt fatt med hukommelsen uansett når man greier å glemme alt mulig bare fordi man har litt fokus på en oppgave.
For plutselig hadde vi ikke mer brød. Og ikke mer melk. Ikke kattemat heller. Og ikke handlet middag til i dag. Og begge kidsa skal på trening så da står vi her da. Uten mat fordi mor har dårlig hukommelse. Alternativt selektiv hukommelse. Men det går utover de samme menneskene uansett.
Vi greide å få kjøpt en pose rundstykker så gutta HAR fått mat altså. Ingen grunn til bekymring. Og middag......joda det er jo godt med makaroni og ketchup. Fullkornsmakaroni altså. Til info.
At vi kunne handlet nå? Jamen det rekker vi jo ikke. Fordi vi glemte å tenke på det mens det enda var tid.
Hver uke planlegger jeg å handle inn stort til hele uka etter sånn at vi slipper det her. Men så glemmer jeg det.
Nå tok jeg meg en pause for å hente meg en kopp kaffe. Men så satte jeg igang med å koke makaronimiddag isteden og satte meg ned igjen......uten kaffe. Opp igjen. Hukommelse er noe dritt.
Jeg husket heldigivis å sende med kidsa nøkkel i dag da. Og lapp om at mini skulle gå tidlig fra skolen med storebror. Så sånn sett er jeg nesten i pluss i dag egentlig. Hvis jeg fokuserer. Og tenker godt etter.
Fra NÅ av skal jeg huske alt. Kjøleskapet skal være proppfullt av sunn og god mat til enhver anledning. Katten skal også få mat. Det skal jeg huske.
Hvor lenge har makaronien egentlig kokt nå?
Jeg husker ikke.
Vi påminnes!

1 kommentar:

  1. Ha ha - som å lese om meg selv dette Line.. Jeg tror hukommelsen forsvinner, med antall ting å huske på.. Kapasiteten er bare x-stor, og den utvides ikke med mengde ting som skal huskes...

    Heldigvis så går det stort sett bra - og man kan le av det etterpå.
    Du husker det jo - bare litt for sent - og mye kan rettes opp i.. ungene syntes sikkert det var GULL med makaroni og ketchup, sa du ikke noe om at du hadde glemt det - så enset de det sikkert ikke en gang ;)

    Ha en fortryllende - påminnelsesrik dag ;)

    SvarSlett