I samme ånd som forrige innlegg må jeg bare undres over hvordan min hjerne fungerer.
Eller ikke fungerer alt etter som.
Dette kan sikkert diskuteres men det får dere gjøre selv dere imellom i såfall.
Prøver noen å plassere kardemommeglasset i krydderhyllen istedenfor i bakeskapet får jeg noia. Sånne viktige saker må jeg ha på rett plass.
Samme med vaniljekremen. Den må i bakeskapet også og ikke i kjøleskapet. Såfremt den ikke er åpnet da.
Og telysene må ligge i sin egen krukke. Mens skolebøkene min er jeg mer usikker på hvor befinner seg til enhver tid.
Og spør meg hvor jeg finner sitteunderlag når kidsa plutselig skal på tur. Det aner jeg ikke.
Eller hvor vi har lommelykt hvis strømmen går. Det aner jeg heller ikke.
Og å huske alt om feltanalyse som vi gjennomgikk nøye i forrige uke på forelesning er umulig .
Men ber du meg synge en gammel hit fra 80 tallet husker jeg garantert hele teksten.
Full kontroll. På alt som er helt meningsløst å ha full kontroll på.
Hadde vært mye bedre om man kunne velge hva man skulle ha kontroll på og ikke.
Jeg har nok et ekstra svime-gen som bestemmer hva jeg skal huske. Og det genet liker åpenbart gamle sanger mye bedre enn feltanalyse for eksempel.
Litt irriterende.
Uansett hvor mye jeg prøver å skjerpe meg så hjelper det ikke. Jeg innrømmer jo ofte at jeg er litt lat men dette prøver jeg virkelig å få kontroll på. Til ingen nytte.
Så når den dagen kommer at jeg plutselig husker noe viktig helt uten at jeg gikk inn for det, ja da er verdens ende kommet.
Det blir gøy.
Husk det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar