For snill

Kan man si om seg selv at man av og til er FOR snill? Eller høres det litt vel innbilskt ut?
Egentlig er det jo negativt å være for snill så jeg konkluderer med å si JA.
Man havner i mange kniper når man er for snill. Og det største problemet er at tiden ikke strekker til for en selv fordi en skal være så forbaska snill mot alle andre og gjøre DERES liv enklere.
Hva med mitt liv da? Det går jo rett i dass når jeg hele tiden skal passe på at alle andre har det bra. Sånn tidsmessig i dass i alle fall.
Nå skal det sies at jeg veldig ofte tilbyr meg å hjelpe også da. Og det er fint så lenge jeg klarer å sette grenser for meg selv. For det gir meg mye. Men jeg MÅ tenke meg om før jeg gjør det. TENK FØR DU SNAKKER (memo to myself)! Hvis jeg har tid kan jeg tilby meg. Hvis ikke kan jeg faktisk la være. Har jeg skjønt det nå? JA! Forhåpentligvis.
Problemet med å være for snill bunner nok ut i problemet med å klare å si nei. Og når folk blir vant til at en ordner opp og aldri sier nei så begynner de visst å miste helt respekten for din tid. De spør om en ting. Du sier ja. Fikser og ordner. Bruker av din tid. Planlegger din dag utifra hva andre ønsker. Og så passet det plutselig ikke dem likevel. Så sitter du der da. Oppbrukt.
Gøy? Nei.
Nå skal jeg slutte å si ja. Jeg skal si nei mye mer. Jeg skal tenke meg om i alle fall før jeg sier ja til ting. Dere må gjerne spørre. Men jeg skal ikke være dumsnill lenger. Dumsnill er vel faktisk ordet. DUM(snill).
Det gir meg så mye å hjelpe andre og det er jo derfor jeg sier ja. Men nå er jeg sliten. Og vil ha tid til MEG og mine ting. Mine mennesker.
Så NEI, jeg kan ikke hjelpe deg i dag. Ikke i morgen heller. NEI. Ikke hele uka faktisk. Jeg sier NEI. NEI NEI NEI.
Beklager. Kanskje en annen dag.
Men hyggelig at du spør.
God søndag!