Passion for hår

Egentlig sitter jeg her og skal lese Mordet på maskinbygger Roolfsen av Maurits Hansen men tankene mine gikk til hår isteden. Og da må jeg bare skrive litt om hår før jeg klarer å konsentrere meg om dette mordet igjen. For det er ikke et veldig spennende mord foreløpig. Men hår er spennende.
Jeg ELSKER hår. Ikke sånn at jeg har en sånn pervo fetisj for hår asså. Æsj. Jeg liker ikke hår sånn generelt. Ikke hår overalt. Jeg er ikke sånn som de som liker mennesker med masse hår på kroppen. Eller hår i maten (finnes det egentlig noen som liker det????). Heldigvis. Urk.
Men jeg elsker LANGT hår. Jeg MÅ ha langt hår for å trives. Hår som flommer nedover ryggen. Hår jeg kan glatte, krølle, kjenne på, dra i, kose med. Hår betyr MYE. Har jeg det litt kjipt må jeg fikse håret. Så blir alt bedre.
Men det er ikke alltid bra det  heller da. For da jeg endelig hadde langt hår selv - ganske perfekt langt hår - så ødela jeg det. DA skulle jeg ha enda lenger hår og satte på extensions. Og fikk noia litt for fort og dro det av selv. Med det resultat at det var fint lite igjen av mitt eget hår. Dumma.
Det endte i en kort bob. Gøy i tre sekunder så kom savnet av det lange håret med full trøkk. Prøvde extensions igjen. Med keratin fester. Vondt, ekkelt, ubehagelig. Og håret var litt hardt og tjukt. Av med det igjen men denne gangen ordentlig ved hjelp av min aller aller beste flinkeste snilleste frisørvenninne. Takk og lov for at hun finnes!
Etter dette holdt jeg ut ganske lenge for det å fjerne extensions var VONDT, med store bokstaver ja! Aldri mer tenkte jeg da.
Men så var verden kjip en liten stund og da MÅTTE jeg ha langt hår igjen (merkelig hvordan langt hår gjør livet bedre)! Men.......denne gangen har jeg teip extensions og det er en ny verden! I tillegg kjøpte jeg håret fra www.rapunzel.no og det håret er helt genialt! Like mykt som mitt eget og kjennes helt ekte ut. Det skulle liksom det andre gjøre også altså men dette er mye bedre uansett.
Raskere å sette på, mye mer behagelig og jeg eeeeelsker det.
Så nå sitter jeg her og er superfornøyd med mitt laaaange hår. Og istedenfor å tenke på mord tenkte jeg altså på hår. Hår gjør meg glad. Når jeg er fornøyd vel og merke. Hvis ikke.......full depresjon. Men i dag er jeg glad, håret er bra og jeg har fått dele det med dere. Juhu.
NÅ kan jeg kanskje konsentrere meg igjen om mordet. På Roolfsen. Kanskje. Det dukker helt sikkert opp noe mer å skrive om når det ikke skal det. Sånn at jeg kan utsette det jeg MÅ gjøre. Litt til. Huff. Der har du meg.
Vi håres!

Et stort PS..... Takk og lov at jeg har verdens beste frisørvenninne som holder ut med alle mine hårfiaskoer og ideer. Hun fikser ALT!! I love u I.A min <3<3