Å innrømme at man har tatt feil

Hvorfor er det så vanskelig for så mange?
Man gjør en ting som man synes virker riktig. Men så kan det plutselig likevel vise seg å ikke være beste løsning likevel.
For en selv. Eller for andre.
Hvorfor kan man ikke da gjøre det om?
Innrømme at man tok feil. At det kanskje var en annen løsning som var bedre.
Istedenfor å stå på sitt. Bare av prinsipp. Eller hva det nå er som gjør at folk ikke makter å innrømme feil.
Stolthet kanskje. Jeg har ikke så mye sånt.
Jeg innrømmer til og med feil jeg ikke har gjort jeg.
For sikkerhetsskyld.
For jeg er så livredd for at noen skal bli lei seg fordi JEG har gjort noe feil.
Så da kan jeg heller legge meg flat for sikkerhetsskyld.
I tilfelle.
Mens andre altså ikke engang innrømmer feil hvis det snør et visst sted.
Det føles ikke bra å sitte på den siden der man er blitt urettferdig behandlet fordi noen ikke vil innrømme en feil.
Det føles jo heller ikke bra å være den som har gjort en feil.
Men det som føles bra er å innrømme det og si unnskyld.
Jeg kjenner noen som burde prøve.
Men de forstår det ikke selv.
Da får jeg ikke gjort mer.
For nå er det ikke min tur.
Det innrømmer jeg.