Tøffere enn jeg tror?

Jepp, det lurer jeg på. For jeg tror ofte at jeg er veldig pinglete og redd og mangler pågangsmot.
Men så skrev min kloke tante i en kommentar på fb i dag at eldstemann har pågangsmotet etter mamman sin.... Hm.
Jeg er mørkredd. Liker helst at ting er som de pleier, nei til forandringer. Litt redd for det meste egentlig. Redd slanger. Og edderkopper såklart. Og litt redd for at folk ikke skal like meg. Og redd at noen skal bli sint eller sur på meg. Redd for å gjøre feil. Redd for å ikke være god nok. Ikke være flink nok. Redd når katten kommer drassende inn med mus (eller mer sint og hysterisk enn redd kanskje).
Men det er kanskje ikke det samme som å mangle pågangsmot? Eller viljestyrke? Eller være tøff og uredd?
Jeg flyttet fra hjembyen min og til et helt nytt sted da jeg var 22 år. Jeg kjente få og hadde ikke jobb. Men jeg skaffet meg jobb jeg. Og venner.
Jeg ble flyvertinne. Og for å bli det må man faktisk ha pågangsmot. Man må være tøff. Jeg har lært å evakuere fly, slukke branner og hjelpe folk hvis de blir syke. Jeg har opplevd trykkfall i kabinen og mennesker som har blitt så dårlig at jeg trodde de var døden nær. Jeg har reist rundt i uvær og trøstet mennesker med flyskrekk. Jeg har reist rundt i verden og vandret avgårde alene i storbyer (jeg gikk meg vill i Geneve en gang men bortsett fra det har det gått fobausende greit til å være totalt uten stedsans).
Jeg møtte nye kollegaer hver dag på jobb. Lærte meg å bli kjent med folk fort og å tørre å snakke til hvem som helst. Kan ikke være pingle da vettu.
Jeg har sunget "offentlig". I bryllup og bursdager. Jeg har vært i studio og spilt inn låter, bare for moro men dog. Hadde mest lyst å rømme første gang jeg var der for jeg var livredd. Men jeg feiget ikke ut, jeg tøffet meg opp. Og gjorde det. *stolt*
Jeg driver med hest. Rir i skog og mark, klatrer og løper. Må man ikke være litt tøff da da? Å håndtere så store sterke kraftfulle dyr krever mot når jeg tenker meg om.
Det siste ordentlig tøffe jeg gjorde var å slutte i jobben min i SAS og begynne å studere. Et tøft valg. Et vanskelig valg. Men et godt valg. Min viljestyrke og ønske om å lykkes avgjorde.
Så da er jeg kanskje ikke så pinglete likevel? Kanskje faktisk litt tøff? Og litt sterk?
JA! Det går jeg for!
Død over pingla, leve tøffingen :D
Nå tar jeg lørdagskveld.
Tøff i trynet.
Håper det varer en stund.
God kveld!