Å utsette ting

Jeg er en sånn som alltid utsetter ting. Både bevisst og ubevisst.
Nå driver jeg for eksempel  og utsetter å skrive oppgaven som skal leveres inn over høstferien. Jeg utsetter å lese Maurits Hansens bok "Mordet på maskinfører Rolfsen" og jeg utsetter dermed å få begynt på oppgaven. Jeg tenker hver dag at nåååååh skal jeg begynne men jeg gjør det ikke, det blir med tanken.
Jeg utsetter for eksempel også å bruke vektklubb kontoen min. Jeg tenker på det også hver dag. Helt til jeg blir sulten og ikke har lyst til å spise noe med lite nok kalorier i. Da utsetter jeg det til neste dag. Og så skjer det samme neste dag og jeg utsetter det igjen.
Jeg utsetter av og til å gå på jobb også. Sånn at jeg nesten kommer for sent. Men bare nesten altså, jeg rekker det jo men det blir bare stress. Dumt gjort i grunnen, slemt mot meg selv.
Samme med skolen. Jeg utsetter å dra dit til jeg nesten kommer for sent. Utsetter å lese, utsetter oppgaver, utsetter i det hele tatt det meste som har med skolen å gjøre. Teit, for jeg liker å føle meg ajour, det er jo den beste følelsen ever.
Jeg utsetter trening også. Bortsett fra pilatesen da for der MÅ jeg jo ha de tre timene mine i uken. Siden jeg er instruktøren. Litt dumt å utsette det til dagen etter da liksom.
Jeg utsetter også alltid å kle på meg, sminke meg osv til siste liten også. Jeg kan holde på med alt mulig annet helt til jeg MÅ gjøre meg klar og så har jeg bare fem minutter på meg. Det er i grunnen et under at jeg i det hele tatt ser noenlunde normal ut når jeg forlater huset. Dere skulle bare visst.
Jeg utsetter dessverre også av og til å svare på meldinger og ringe opp igjen folk som har ringt meg. Det er ikke for å være slem. Men jeg skal alltid bare. Meg og Albert Åberg. Vi liker å skal bare. Jeg skal bare.....og SÅ skal jeg gjøre det.
Jeg utsetter å rydde huset også. Men jeg er heldig der for jeg har en som er superflink til det. Så når jeg utsetter det, gjør han det. Takk og lov at jeg ikke bor alene.
Jeg utsetter å gå til tannlegen også. Gjerne i mange år. Fem minst. Og det er dumt, tro meg. Ikke prøv det selv.
Jeg utsetter å tenke på ting også. Ting jeg burde tenke på. Tenker heller på alt jeg ikke burde bruke tid på å tenke på. Som for eksempel hva jeg skal bestille på ebay neste gang. Når jeg egentlig ikke skal bestille noe i det hele tatt. Og heller burde tenke på skolearbeidet uansett.
Når jeg alltid utsetter alt mulig ender jeg jo opp med å få panikk når jeg plutselig MÅ gjøre alt jeg har utsatt. Det hender jo at det blir mye på en gang.
Jeg liker jo å tro at jeg alltid har god tid men jeg har det aldri.
Bortsett fra når jeg skal i stallen. Da har jeg alltid god tid og det utsetter jeg aldri. Bruker gjerne mye mer tid enn jeg egentlig har til og med og dermed utsetter jeg jo andre ting. Så da er jeg like langt.
I dag utsatte jeg å skrive blogg også. Til nå da. Så det er ikke så ille.
Nå skal jeg utsette å spise lunsj. Jeg er sulten men aner ikke hva jeg skal spise. Får se om jeg kommer på noe ellers får jeg utsette det til middag. Som jeg heller ikke vet hva er.
Jeg utsetter rett og slett bare å tenke på det.
Vi utsettes!