For lite irritasjon i hverdagen

Jeg sitter her på morgenkvisten og tenker. I dag tenkte jeg plutselig på at jeg ikke var irritert i går. Ikke så mye i alle fall. Hadde egentlig en veldig happy dag.
Jeg er nemlig sånn som irriterer meg lett. Over små ting som andre kanskje ikke tenker over engang. Har mange ganger trodd at jeg kom til å få hjerteinfarkt av ren irritasjon.
Jeg irriterer meg over folk i trafikken. Over folk på tv. Over alt jeg skulle gjort men ikke gjør. Over meg selv - IKKE MINST. Over folk med null antenner og null forståelse for andre. Over klærne til andre. Over folk med stygt hår. Over andres unger som ikke oppfører seg. Over....ja det ene og det andre og det tredje og det fjerde. Over MYE.
Og det er i grunnen litt slitsomt. Og jeg synes jo jeg burde klare å la være å irritere meg for det er jo stort sett over ting som ikke betyr noe til eller fra i livet mitt.
Men jeg tror det er genetisk (no offence kjære pappa - han leser nok ikke bloggen likvel). Jeg tror jeg bare ER sånn og at det ikke nytter å prøve å styre det. Jeg kan nok til en viss grad dempe det. Men ikke kontrollere det helt fullt ut.
Det er jo en grunn at jeg sitter og ser MGP feks og det renner inn og ut sms'er mellom Hønefoss (meg) og Bergen (min kjære søster) med det ene utsagnet verre enn det andre om kjoler, hår, sangprestasjoner og fullstendig irritasjon over alle idiotene som stiller opp.
Og vi liker det! Liker å irritere oss sammen. Helt normalt. Bare at vi i det hele tatt SER på det er jo irriterende i grunnen. Men det er nok fordi det er deilig å få lov til å irritere seg for en grunn. En god en til og med.
Det beste er jo når vi faktisk får til å sitte i samme stue og irritere oss, DET er deilig det! Og vi er RÅ for å si det rett ut. Jeg lover at du gjerne ville vært flue på veggen når vi møtes sånn, du ville gått i bakken. For vi ser vel ikke ut som om vi kunne finne på å si alt vi gjør i sånne stunder. Men vi kan. Believe me.
Men tilbake til i går. Jeg var egentlig ikke irritert over noe. Jeg var underlig glad og fornøyd. Var ingen i trafikken som irriterte meg. Ingen på tv. Ingen unger (bortsett fra mine egne bittelitt når jeg skulle gjøre skolearbeid da).
Kjenner det ikke er helt sånn i dag. Jeg føler meg litt mer irritert allerede. Hvis det går an. Aner ikke hvorfor. Kanskje fordi jeg tenker på det. Kanskje jeg maner det frem. Mulig.
Samtidig har jeg allerede fått tusen spørsmål om Disney World i dag før jeg egentlig er ordentlig våken. Og da blir jeg litt irritert. For det kan vi snakke om når jeg er våken. Og så blir jeg irritert over at jeg er en dårlig mor som blir irritert på kidsa mine. Jeg er vel den som irriterer meg selv mest som sagt.
Godt jeg skal ha en pilates time snart. Så får jeg avirritert meg litt. Det er veldig avbalanserende.
Så får jeg kanskje litt ro før jeg begynner å irritere meg igjen. Blir irritert av å skrive om det til og meg så jeg slutter her.
Ønsker dere en irritasjonsfri dag!